-
ORIGINALEN BEST: Den engelskspråklige utgaven av Wikipedia er betraktelig bedre enn den norske, men begge er mangelfulle, mener økonomiforskeren. Faksimile: Wikipedia.org
Delvis bestått for Wikipedia
Én stryk og to bestått, er forskernes konklusjon.
Wikipedia stryker i økonomi, men passerer med visse forbehold i historie og biologi når tre forskere analyserer innholdet i oppslagsverket for Studvest.
- Det jeg har sett, holder veldig bra mål, sier Harald Kryvi, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen til studentavisen.
Gode referanser
Av de tre forskerne er Kryvi den mest positive. Han legger vekt på at informasjonen på Wikipedia er lett tilgjengelig og har gode søkemuligheter. Han er liker også de lange referanselistene i artiklene.
- Det finner du ikke i leksikon, og dette kan være spesielt viktig for studenter, sier han.
Artikkelen om alternativ medisin er blant de de som imponerer Kryvi.
- Jeg ble litt overrasket over at artikkelen om alternativ medisin var så klar i talen om at denne praksisen er omstridt og mangler vitenskapelig belegg, sier han til Studvest.
Fra dårlig til feil
Erik Sørensen, førsteamanuensis II i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, er derimot ikke særlig imponert over Wikipedias artikler om samfunnsøkonomi.
Han råder studentene til å holde seg borte fra spesielt norsk Wikipedia
- Det er veldig dårlig. Det er ganske trist, altså. Det er flere gode, korte definisjoner. Men det som står om pris, er for eksempel veldig dårleg. Det er faktisk heilt feil, sier han til Studvest.
Les også
- Skjønner ingenting
Sørensen fremholder Wikipedia-artikkelen om spillteori som et annet eksempel på de mangelfulle artiklene i den norske utgaven.
- Når jeg leser artikkelen skjønner jeg ingenting av hva det handler om. Det står bare hvem som utviklet teorien, sier han.
Sørensen mener at den engelske utgaven er noe bedre, men også her må man kunne en del om faget for å klare å filtrere ut den viktige informasjonen.
Den tredje forskeren er Camilla Brautaset, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen.
- Det er ingenting ved Wikipedia som diskvalifiserer det som kilde på enkelte felt, sier hun til studentavisen.
Oppfordrer til kildekritikk
Etter hennes mening egner oppslagsverket seg svært godt til å skaffe seg overflatekunnskap. Men Wikipedia har også sine klare begrensninger.
- Wikipedia har ingen forfatterstemme, og det blir derfor ikke mulig å sette synspunkter opp mot hverandre i en oppgave, sier hun til Studvest.
Det anonymiserte opphavet er etter hennes mening et av de største problemene med Wikipedia. Dette fører til at informasjonen blir flytende og vanskelig å etterprøve.
Den engelske Wikipedia-artikkelen om den industrielle revolusjon er for eksempel skrevet ut fra et britisk perspektiv på historien, mener Brautaset.
- Men mange bøker er jo også svært eurosentriske, så dette finner vi både i litteraturen og på nett, sier hun til Studvest.
Er du enig med forskerne? Si din mening i kommentarfeltet:
