- Konseptet bak det er farlig, og systemet råtner fra innsiden, sier han.
Wikipedia er i dag verdens mest brukte nettleksikon og et av verdens mest populære nettsteder. Men kjemiprofessoren vegrer seg for å bruke ordet «leksikon» om tjenesten.
- Ingen kvalitetssikring
- Det finnes mange gode artikler og kunnskap samlet i Wikipedia. Men det kan ikke brukes som et vanlig leksikon. Det sier til og med Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales. Dessverre har de fleste enten ikke forstått det, eller bare glemt det, sier Sletten.
Han har også skrevet leserbrev om Wikipedia i UiB-magasinet På Høyden.
Sletten mener studenter, forskere og journalister ikke kan støtte seg til Wikipedia som eneste kilde - uansett. Han begrunner det slik:
* Det er ingen organisert, faglig kvalitetssikring av stoffet.
* Alle kan i utgangspunktet redigere artiklene. Redigering kan gjøres anonymt, eller under falsk identitet.
* Systemet er avhengig av at samvittighetsfulle idealister retter feil og sabotasje.
* Forskning viser at antallet bidragsytere synker, mens antallet brukere øker kraftig.
Forholdet mellom Wikipedia og akademia var tema for en konferanse i Bergen i høst. Se videoer fra konferansen her.
- Ikke demokratiserende
- Det er en vakker tanke at Wikipedia representerer en demokratisering av kunnskap, siden bidragene til en professor og en skoleelev er verdt like mye. Men kunnskap er ikke demokratisk fordelt. Wikipedia representerer derfor bare forvitring av akademisk kunnskapsautoritet, sier Sletten.
Han advarer spesielt mot misbruk som fenomenet «ghostwriters», som allerede har skapt problemer for seriøse medisinske tidsskrifter.
- Har du nok ressurser, kan du få lurt inn positiv omtale av et omstridt produkt i en artikkel. Det er ikke utenkelig at kyniske aktører praktiserer slikt i Wikipedia allerede i dag, sier han.
- Feil forekommer vel i alle leksikon?
- Jo, men når en feil oppdages i et leksikon, blir den rettet. I Wikipedia kan den like raskt «rettes tilbake» til den opprinnelige feilen igjen. Det kan til og med gjøres anonymt, sier Sletten.
- Vis hvor makten ligger
Han sier det er viktig å identifisere hvem som sitter med definisjonsmakten.
- Her har ikke anonymitet noe med demokrati å gjøre. For å bruke meg som eksempel: Jeg har engasjert meg i debatten om Fedje-ubåten, og skriver innlegg i avisen under fullt navn. Disse innleggene er det andre som svarer på, og argumenterer mot. På den måten får vi vist hvem som gjør krav på faglig autoritet, og vi får synliggjort at det er faglig uenighet. I Wikipedia skjer ikke det på samme måten, sier Sletten.
Han viser til en sak i fjor, der en av Wikipedias administratorer, William Connolley, ble beskyldt for å ha endret eller slettet artikler han ikke likte, og kneblet bidragsytere han var uenig med. Saken ble spesielt ømfintlig siden Connolley var klimaaktivst, og flere av de berørte artiklene dreide seg nettopp om klima.
Han viser også til en artikkel i Wall Street Journal i fjor, der det sto at antallet bidragsytere til Wikipedia hadde sunket kraftig.
- Dette er tegn på at hele systemet begynner å råtne fra innsiden. De med faglig tyngde trekker seg ut. Det vi sitter igjen med, er et forum for dilettanter. Hovmodig amatørisme, som en lederskribent i The Times kalte det.
Fortvilet over kulturministeren
Nå fortviler Sletten over at kulturminister Anniken Huitfeldt ikke vil redde Store Norske Leksikon, som han mener er faglig overlegent Wikipedia.
- Hun har sagt at hun er fornøyd med Wikipedia. Som er blottet for faglig kontroll, og med anonyme bidrag. Det liker jeg dårlig, sier han.
Han er også skeptisk til forslag om å smelte Store Norske sammen med Wikipedia.
- Lar du hvem som helst redigere artiklene, forsvinner jo hele poenget med den faglige kontrollen, og dermed hele verdien i leksikonet.
Han foreslår heller at Store Norske inngår samarbeid med Citizendium. Det er et konkurrerende nettleksikon, stiftet av Jimmy Wales' tidligere makker i Wikipedia, Larry Sanger .
- Sanger så begrensningene i Wikipedia-modellen og har laget et kvalitetskontrollert alternativ. Det er der fremtiden ligger, sier Sletten.
Enig med Sletten? Si din mening!
