- Jeg mener mange organisasjoner finner opp kriser når de trenger dem, sier UiB-forsker Jeppe Kolding. Han advarer mot å stole på journalister som ukritisk formidler sjokkbilder fra nøden i Afrika. Spesielt fordi journalisters eget første møte med Afrika lett blir traumatisk.
Dagens kronikk:
Be om unnskyldning, Egeland
FN og Egeland må be om unnskyldning
Kommentar: Farleg naudhjelp
Farleg naudhjelp
Les også:
Fordommer styrer sakene
- Fordommer styrer sakene
- Det er mye sult og elendighet i Afrika, samtidig dreier det seg ikke bare om sult og elendighet. Men reiser du dit for første gang, og ser folk med utspilte mager, fluer i øynene og dårlig hygiene, blir du lett sjokkert. Det er fort gjort å bli rammet av velgjørertrang: «Her var det fælt, dette må vi rette på», sier Kolding.
Utsettes for press
Han får støtte fra Eyolf Jul-Larsen ved CMI.
- Journalister har sine egne bilder av virkeligheten. Samtidig er det ikke enkelt for journalister som kommer til et nødrammet område i Afrika. De har ikke tid til å gjøre feltarbeide selv, så det første de gjør, er å kontakte en bistandsorganisasjon, eller nærmeste norske ambassade. Men de har selvfølgelig også en dagsorden. Også ambassadene, i disse områdene driver de gjerne stort sett med bistand. Journalisten blir utsatt for mange former for press, og ofte er det vanskelig å gjennomskue, sier Jul-Larsen.
- Skjevt og krenkende
- Det spesielle her er kombinasjonen av bistandsorganisasjoner og media, sier Jonas Holmqvist i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, SAIH.
- De forsterker hverandres negative trekk: Media må kommunisere stadig sterkere for å nå frem i konkurransen, mens bistandsorganisasjonene spiller på folks følelser for å få dem til å gi penger.
Han understreker at det ikke er noe galt i å prøve å få folks oppmerksomhet rundt hva som skjer i Afrika.
- Men det går fort på bekostning av den journalistiske integriteten. Resultatet er et skjevt og krenkende bilde av Afrika og afrikanere som jeg ikke tror er i noens interesse, sier Holmqvist.
- Bildene vi har av Afrika er mye verre enn virkeligheten der faktisk er. Det tror jeg bidrar til at folk oppfatter situasjonen som mer håpløs enn den er, at det eneste som nytter er å gi penger og mat for å holde folk i live. Vi skaper et bilde av passive mottakere som er avhengige av hjelp fra vesten.
- Ikke alltid penger trengs
- Vi liker å se på Norge som et land som bare vil godt. Dette følger media opp, og dekker nordmenn som gjør gode gjerninger i utlandet. Men litt satt på spissen blir bildet som formidles at Afrika sulter, og det de trenger er penger. Fra oss moderne, som viser vei, sier Arnfinn Nygaard. Han er daglig leder i RORG-samarbeidet, et nettverk av 40 utviklingsorganisasjoner.
- Det skapes enkle bilder, og lite innsikt og kunnskap om sammenhengene bak fattigdommen.
- Gjør det noe da? Så lenge vi får samlet inn pengene som trengs?
- Det er slett sikkert at pengemangel er hovedproblemet. I noen sammenhenger trengs det selvfølgelig, men grunnen til de vedvarende problemene, er mangel på gode politiske løsninger. Enten det gjelder forholdene landene mellom, gode handelsregimer, utlånspolitikken til Verdensbanken, eller hva det måtte være. Vi får aldri en skikkelig debatt om dette så lenge media opprettholder forestillingene om at det er de fattige landene som er problemet, og at vi sitter med løsningene.
Har du synspunkter på saken eller meninger om nødhjelp? Diskuter her!
