Troens ekstremsport
En utfordring av konvensjonelle gudsbilder
AV: leif gullstein
Teologen Eskil Skjeldal har gjort seg bemerket som ivrig debattant og kronikør i våre kulturaviser. Nå utgir han sin masteroppgave i faglitterær skriving - en essaysamling om Guds svakhet. Som en himmelstormende ikonoklast (bildestormer) på bibelsk grunn vil han rive ned noen av tradisjonens oppstilte altere ved å strekke en pekefinger mot Skriftens egen gudskritikk. Om fingeren skjelver en smule, kan det være fordi han eksponerer seg selv og oss for åpne spørsmål og fundamentale paradokser i kristen tro.
Skjeldal innrømmer at «nyateister» som Onfray, Hitchens og Dawkins rammer sider ved manges tro, men de rammer definitivt ikke all kristendom eller alle gudsbilder. Det er ikke vanskelig å være enig med ham i det; «nyateistenes gudskritikk blir for puslete», utbasunerer Skjeldal. Så må vi spørre hvorfor han begrenser seg til puslete motstand? Bevare meg vel, det er da nok av andre ateister å ta av! Slik kan Skjeldal fort vise seg like lite rammende i sin ateismekritikk, som nyateistene er det i sine angrep.
Omgitt av litterære kulisser hentet fra Det gamle testamente og fra forfattere som Solstad, Knausgård og Ibsen, deklamerer Skjeldal en levende, allmektig Gud som villig begrenser seg selv, som gjør seg svak og må hjelpes til guddommelighet. Mot slutten av boken bringes vi med filosofene Kierkegaard og Levinas som propeller opp i abstraksjonenes tynne luft. Deres forskjellige tilnærming til etikken er spennende lesning. Med Levinas strekkes vi mot det guddommelige så langt hans tanke formår, men vi står desto mer på avstand av det bibelske.
Skjeldals bok synes nok noe innadvendt, og retter seg først og fremst mot hans trosfeller, vil jeg mene, og noen vil kanskje føle seg provosert. Tendensen til kompromissløshet i perspektivene, viljen til vågalt å røske i de gamle gudsbildene uten å vite hvor det ender, finner i alle fall jeg tiltalende. Skjeldal er definitivt ingen mystiker; han er tidvis befriende rabulistisk og frekk, men kan også være påfallende intellektuelt forsert og pinaktig - og det er vel nettopp da han risikerer mest.
TOR DISHINGTON JOHANSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
Les også
Siste fra Litteraturanmeldelser
Relaterte bilder
-
«Livets uromantiske sider»
1 2 3 4 5 6Komisk og rørende om vekten av en familiehistorie -
«Påkosta eventyr»
1 2 3 4 5 6Tom Cruise reddar verda. Igjen. -
«Danser med delfiner»
1 2 3 4 5 6Velmenende om å takle funksjonshemning -
«Jakta på offeret»
1 2 3 4 5 6Ei ubehageleg reise ned i det svenske landskapet sine fordommar -
«En maktdemonstrasjon»
1 2 3 4 5 6Rikt portrett av en av USAs mektigste og mest omstridte menn
-
«Fredagskos med Larsen»
1 2 3 4 5 6Litt for pent og tekkelig i store doser -
«Visdomsviser»
1 2 3 4 5 6Cohen er blitt gammel og legger heldigvis ikke skjul på det -
«De beste hilsener»
1 2 3 4 5 6Mer enn et rart drops i en kommode. -
«Tilbake på trass»
1 2 3 4 5 6Skuffende gjenfødsel -
«Små bevegelser»
1 2 3 4 5 6Japansk tradisjon møter vestlig minimalisme
-
«Gripende øyevitneskildringer»
Far og datter Sønstelie gir en mangefasettert skildring av massakren på Utøya. -
«Rapport fra helvete»
-
«Det litterære Norge responderer»
Med varierende kraft om den verste ugjerningen i Norge siden krigen. -
«Kinesiske liv»
Velskrevne noveller med mange tilbakeblikk som går ut over historienes nerve og temperatur. -
«I lyriske omland»
Gleden ved å finne, gjendikte og dele.
-
«Stillferdig og hjemmekoselig»
1 2 3 4 5 6Pent, vakkert og nesten litt kjedelig. -
«Magnet er trygt tilbake»
1 2 3 4 5 6En glitrende oppvisning som hadde fortjent et større publikum. -
«Kurt koser julen inn»
1 2 3 4 5 6En trivelig førjulsstund med en smak av Hollywood. -
«Grenseløs kosmisk hippiecountry»
1 2 3 4 5 6Psykedelisk dronegitar med countrysmak. -
«Bursdag for fulle hus»
1 2 3 4 5 6Trivelig bursdagsfeiring, men kanskje litt for stivt og høytidelig.
-
«Kulturelt oljesøl»
Med enkle virkemidler får Amund Sjølie Sveen frem få, men viktige poeng om hva slags land Norge er. -
«Sædutleverende samtale-show»
1 2 3 4 5 6Når man begynner å bli for gammel til å skade seg selv, er det nok lettere å bare snakke om det. -
«Velkjent og velfungerende»
1 2 3 4 5 6Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter, men også til tider litt for tradisjonelt. -
«- Ka? E d virkelig ingenting?»
De fem elleveåringene foran meg forsto lite da vakten kom og sa showet var slutt. -
«Bygdedyr uten skarpe tenner»
1 2 3 4 5 6Hele tiden langt innenfor streken
- Eskil Skjeldal
- «Den svake Gud»
- Efrem Forlag


