Terror innenfra

Nå eller i nær fremtid: En gruppe studenter danner en terrorgruppe, som en slags moderne, Oslo-basert Baader-Meinhof. De ønsker at en «ny bevissthet» skal oppstå i en hjernevasket befolkning. For å rive ned det bestående, begynner de å likvidere. Ikke maktpersoner, men akademikere som er premissleverandører i Norges offentlighet.

En politisk og ideologisk roman, altså? I alle fall en eksistensiell thriller, om man kan bruke en slik betegnelse. Om hovedtendensen i norsk litteratur for tiden er selvbiografisk og individsentrert, så er «Gi meg et sverd» et friskt pust, samfunnsrettet og fokusert på det kollektive som den er. Den problematiserer hvor langt man kan være villig til å gå for å forsvare en ideologi, og på det psykologiske plan hvor vanskelig det er å holde sammen i en gruppe preget av sterke individer. For alt går ikke etter oppskriften i terrorklanen. Lederen, Cynthia, faller for eget grep. Og et sverd kan som kjent brukes både som drapsvåpen og til å begå harakiri.

Det er en knapp og konsis roman, av volum ikke stort mer enn en lang novelle. Fortellingen virker til tider nesten skrinn, særlig i personskildringene. Hovedpersonene fremstår ofte som stemmer og funksjoner innenfor en ideologi, fremfor helhetlige personer. Det gjør at fortellingen får et litt uttenkt preg. Romanpersonenes beveggrunner for å ty til det ytterliggående blir noe uklare, og hele terrorprosjektet kan noen ganger se ut som et blindt opprør. At de utvikler seg til lystmordere og sadister burde vel heller ikke være gitt? Dessuten kunne det filosofiske og politiske innholdet vært utdypet. Men slike elementer ville ha krevd et helt annet og større format. En blandet leseropplevelse til tross, har forfatteren valgt rett ved å gå for en konsis skrivemåte og fragmentarisk komposisjon. Dermed drysser det ut mange blanke ark til medskaping. Romanen er medrivende ved at den får en til tenke hva en selv ville ha ment i de mange diskusjonene, og hva en ville gjort stilt overfor de samme dilemmaene. En skrivemåte preget av less-is-more, en grunnleggende spørrende holdning og fruktbart skiftende perspektiver er det som mest av alt borger for et fremtidig forfatterskap fra debutanten.

^{ROLF ENGER}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.