Sånt som går over og blir borte

Svein Nyhus forandrer stadig stil, det er spennende å følge «streken» hans. Illu-strasjonene er gjenkjennelige, men det er stor forskjell på uttrykket i for eksempel «Roy» (2008) og årets bok. «Roy» er tegnet i myke blyantstreker og pastellfarger, og figurene har noe porselensaktig over seg. I fjorårets utgivelse, den nydelige «God natt, natt», skjer et skifte: Stilen er blitt mer uvøren. Nyhus bruker tjukk tusj, alle objektene er for-enklet og nesten karikerte, og synsvinkelen er endimensjonal. Det finnes ingen dybde i bildene, alle tingene og figurene ligger flatt ved siden av hverandre på en ensfarget bakgrunn.

DENNE STILEN preger også årets bok. Den gjør at figurene fremstår mer som ting enn som levende orga- nismer i samhandling med hverandre. Jeg synes at dette øker fokuset på teksten. Tegningene illustrerer simpelthen det som fortelles og utgjør ikke et eget univers som leseren kan gå inn i. Alt Svein Nyhus tegner har personlighet og humor, men nå bygger han ikke opp egne byer og landskap, men fokuserer på bestanddelene som utgjør verden.

« Sånt som er » har et fast oppsett: Eli har ingen å leke med, derfor går hun ut i verden for å fylle kofferten sin med alt som naturen gir henne. Hun snakker blant annet med havet, treet og flammen, og får dråper, knopper og varme fra dem. «Og alt får plass i kofferten. Sånn er det bare.»

DET ORIGINALE og kreative bobler opp på den påfølgende myldresiden: Tett i tett med eksempler - som i oppslagene med havet, treet og flammen - på sånt som er vått, sånt som vokser eller sånt som kan bli farlig. Dette kan være konkrete ting eller fenomen, og ofte sånt som er vanskelig å tegne: lim på hendene, for eksempel. En mandel, noen som kommer, eller noe som er veldig urettferdig er også «sånt som kan bli farlig».

Tingene eller situasjonene er ikke alltid farlige, men de kan bli det. Det ligger mange potensielle historier i disse myldrebildene, og mange gode utgangspunkt for videre samtale: «Vet du om noe annet som kan bli farlig? I hvilke situasjoner da?»

BOKEN BLIR BEDRE når voksen og barn leser sammen. Da kan man fabulere og undre høyt i lag. Selve fortellingen i boken, om Eli Askeladd som går rundt og samler inn ting og tang, er gjentakende og forutsigbar - og spiller på eventyrsjangeren. Men jeg savner uventede litterære bilder og sammenligninger i fortel-lingen, og jeg tar meg i å savne Gro Dahle.

Nyhus har illustrert et trettitalls bøker de siste to tiårene, og halvparten har han også skrevet selv. Men det er ofte samarbeids- prosjektene med konen Gro Dahle som får mest oppmerksomhet. Sistnevnte er en fantastisk ordkunstner som skriver frem bilder og underfundige perspektiver leseren ikke glemmer så lett. Styrken til «Sånt som er» ligger nok heller i myldre-delen og alle de morsomme eksemplene på ting og fenomen og definisjonene av dem.

HVA ER SÅ moralen i boken? I «Verden har ingen hjørner» av Nyhus ser Viktor verden fra en pappeske. Og det tar lang tid før han tør å bevege seg ut av huset. Modige Eli går rett ut i verden og finner seg selv.

^{KRISTINE ISAKSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.