Rotløs i Tanzania

DEN DANSKE FORFATTEREN Jakob Ejersbo slo for alvor gjennom med romanen «Nordkraft» i 2002, og mottok blant annet «De gyldne laurbær», en av Danmarks høysthengende litterære priser. I 2008 døde Ejersbo av kreft, 40 år gammel, og etterlot seg tre ferdige manu-skripter som ble publisert posthumt høsten 2009. «Eksil» er den første boken i trilogien. Og i likhet med de to andre utspiller den seg i Tanzania hvor Ejersbo bodde flere perioder i oppveksten.

I «Eksil» skildres livet til jeg-forteller Samantha, som er 15 år i det boken begynner. Hun har engelske foreldre, men har bodd i Tanzania siden hun var tre år gammel. Vi følger Samantha fra 1983 til 1986, tre år med turbulent ungdomstid, det være seg konflikter med elever og lærere på kostskolen hun går på, eller hjemme sammen med en forfyllet mor og en voldelig far. Far oppdrar Samantha og søsteren ved hjelp av geriljateknikk, det vil si å slå dem når de minst venter det. Samanthas seksuelle oppvåkning er romanens drivkraft, men i dette universet fremstår troen på romantisk kjærlighet en smule naivt. På kino sitter afrikanerne (og Samantha) og ler rått av filmen «Endless love».

ROMANEN gir da heller ikke noe romantisk bilde av vestlige menneskers tilstedevær-else i Afrika. Hvis Samantha kan sies å ha noen plan med livet, så er det å slippe å flytte tilbake til England. I boken er det en stadig tilbakevendende trussel, for Samantha er opprørsk og liker å teste grenser, og England er stedet for disiplin. Samantha ønsker å bli i Tanzania fordi hun mener hun hører hjemme der. «Eksil» handler med andre ord om «vanlig» pubertal identitetsforvirring, i omgivelser som for oss er uvante. Og bildet boken gir av Tanzania slik landet fortoner seg på midten av åttitallet, er ikke spesielt oppløftende. Vi møter lykkejegere, diplomater, bistandsarbeidere og andre som er i Afrika av ulike grunner, og der alle lever som herrefolk i et land ridd av korrupsjon.

Boken tegner et sammensatt bilde av Vestens innblanding i Tanzania, der forfatteren har blikk for kompleksitet. Ofte dreier det seg om å utnytte et allerede vaklende system, samtidig som de hvite er med på å opprettholde det samme systemet. Boken har få eksempler på lykkelig integrering mellom mennesker, her skildres snarere et parallell-samfunn, der innfødte og hvite lever side om side uten kontakt med hverandre.

TEMAET BARN som vokser opp i eksil er høyst aktuelt i disse tider, med saken rundt Maria Amelie. Det samme er leiesoldattema-tikken som etter hvert blir fremtredende i romanen. For gradvis blir det avslørt hva Samanthas far egentlig bedriver i Tanzania, og parallellene til Moland/French-saken i Kongo er mange. Skal man tro det man leser, har mang en leiesoldat slått seg opp som millionær på det afrikanske kontinent.

«Eksil» er en fortettet og dialogdrevet roman der Ejersbo får sagt mye på lite plass. Oversettelsen til Linn Øverås er eksemplarisk i den forstand at man glemmer at boken opprinnelig er skrevet på dansk.

^{GRO JØRSTAD NILSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.