Beate Muri er debutant, oppvokst på Oslo østkant. I «Jon Eltons vitaminfattige liv» lar hun hovedpersonen sin gjøre det samme. Det er Jon Elton som skriver fortellingen, og han har vokst opp på Grünerløkka med Klassekampen, demonstrasjoner, rock og fagbevegelse.
Jon slår tidlig fast hva boken skal handle om: «Faren min er homse. Mora mi er lesbe. Og de bor i hver sin toroms leilighet ved siden av hverandre i første etasje i en bakgård. Det er her problemet ligger». Nå tror du kanskje at problemet er foreldrenes seksuelle orientering? Nei, det er livet i bakgården som er problemet. Jon Elton tror han skal dø av D-vitaminmangel.
Jons bakgård utgjør nemlig det mørkeste hjørnet av et oppdelt og ellers solrikt bakgårdsunivers, knyttet til seks ulike bygårder. I disse inngjerdede gårdene har forfatteren samlet Oslo i miniatyr: menneskene er individuelt skildret, men alle står også som representanter for et politisk ståsted, en etnisk tilhørighet, en klassebakgrunn, en seksuell orientering, et alderstrinn, eller utstøtte sosiale grupper.
På sitt veslevoksne og radikale bokmål, maner Jon de andre ungene til kamp mot de voksnes gjerder. Hvorfor kan ikke alle dele bakgård, barna dele lekeapparater, og alle bli kjent med alle? Her snakker vi Fellesskapsløsninger med stor F, og Toleranse med stor T. Det er symptomatisk at den eneste voksne som helhjertet støtter prosjektet er ei eldre Høyre-dame med en Blitz-pøbel til barnebarn.
«Jon Eltons vitaminfattige liv» er en venstreradikal bok, utgitt på et tidligere venstreradikalt forlag, men den ligner ikke på 70-tallets politiske barnebøker. Jon Elton har en veslevoksen, ironisk fortellerstemme som utlikner den moralske pekefingeren. Alle hans, og fortellingens, overdrivelser understreker det utopiske og ideelle ved prosjektet. Selv om de voksne får gjennomgå for sine fordommer og barna seirer til slutt, er det likevel ikke tvil om at både forfatter og forteller vet at verden ikke lar seg endre i en håndvending.
Boken handler dessuten om mer. Den handler om vennskap, og om at man verken skal gjerde ute det man er redd for, eller gjerde inne dem man er glad i.
PETRA J. HELGESEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
