Mikkel Bugge debuterte i 2007 med novellesamlingen «Yttersider», som vakte begeistring blant kritikerne. Utdrag av kritikerrosen finnes på innsiden av omslaget til «Gå under jorda», som er Bugges første roman. Kritikerne har blant annet lagt vekt på at Bugge spiller på mange strenger, og at han dessuten er meget dristig til debutant å være. Også i «Gå under jorda» er strengene mange og det litterære motet upåklagelig.
Bugge skriver i tråd med en bestemt romanestetikk som ofte assosieres med den postmoderne tradisjonen i USA. Den innebærer at romanens fleksibilitet skal utnyttes til fulle, i den forstand at det skal være rom for et hvilket som helst innfall. For eksempel: Dersom det i forbifarten nevnes en oppfinnelse, kan forfatteren gjerne bruke fire-fem sider på å fortelle alt om oppfinneren og hans omstendigheter, uten at det dermed er gitt at denne informasjonen senere blir tatt opp igjen på noen måte. I hvert fall ikke for Bugges vedkommende. Han nøyer seg ofte med å insistere på at en av romanens personer er svært opptatt av den omtalte skikkelsen, slik Robert er begeistret for medisineren Daniel Carleton Gajdusek, som man forresten kan lese alt om på Wikipedia.
Faren med Bugges skrivemåte er at romanen mister fokus og nerve som følge av alt utenomsnakket. Denne faren blir desto større dersom man, som Bugge, i tillegg til det encyklopediske har med lengre satiriske partier, omfattende fabuleringer, samt en hel del tøys og tull. Tom Egil Hverven skriver i Klassekampen at han etter hvert finner disse partiene trettende, mens jeg for min del blir direkte irritert - på samme måte som når man på fest havner ved siden av en person som er så forlibt i alt han selv sier at han preiker hele kvelden uten stans. Dette er desto mer forargelig siden romanen fra tid til annen faktisk ber om å bli tatt alvorlig, som for eksempel når den mot slutten forteller om landminer i det tidligere Jugoslavia. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg en leser som på dette stadium i teksten vil gripes av historien om landminenes ofre, hvilket kan betegnes som denne romanens moralske problem.
FRODE HELMICH PEDERSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
