Poetisk håndbok

Løveid fortsetter å overraske med sitt lyriske forfatterskap

««Svartere bunader»»

Selv om tittelen «Svartere bunader» gir assosiasjoner til både sorg og det erkenorske, bærer de løveidske linjer i årets samling også preg av burlesk, svart humor. Her finnes en lang rekke dikt til ulike kunstnere, men ikke alltid svermerisk beundrende. I diktet til Antoni Gaudi, «Innkjøpsliste», er det som om dikterens praktiske kjøkkenfornuft leverer det som skal til for å få katedralen i Barcelona kjapt ferdig. Jan van Eycks bilde Arnolfinibryllupet betraktes ikke på kunstmuseum, men på en prosaisk kjøleskapsmagnet et annet sted. Hulda Garborg sprer beina mens den tissetrengte Mia Berner blir plassert på kjøkkenet til Bjørnson i et annet dikt.

I det korte Gaza-diktet blir sementstøvet nesten til noe musealt. Poeten konstaterer med konsis og uhyggelig ironi den latente volden som ligger i det perfekte, avsluttede: «Kjøleskapet er fylt med sementstøv / Skjønnhet er det eneste som varer». I Løveids dikt ligger en kritikk av det distanserte og museale blikket, fordi det fikserer betydning og stiller ting i tidløs ro. «Jeg vil ikke ha kjøttkaker av tovet filt / eller fiskeboller av marmor». Kunstens døde objekter settes opp mot det livfulle og romsterende. Her flyttes det på eventyrfigurer, Snehviter, barndomsminner, mor, onkler og tanter og kunstnere, det ommøbleres og kobles fritt og skapes nye betydningsverdener: «Nattsøstrene bytter babyer / mens de bytter på babyer». Ofte er kjøkkenet rommet hvor Løveid blander og kobler.

Med jevne mellomrom siterer poeten fra en italienske håndbok i renessansemaling fra 1400-tallet, hvor forarbeidet og fargeblandingen vektlegges; alle de skjulte handlingene de vakre maleriene fra kunsthistorien forutsetter. Diktene viser til slike handlinger, ikke et lytefritt resultat; også når poeten vender seg mot fortiden, noe hun ofte gjør, er det spor av liv og arbeid hun jakter på i sin poetikk: «jeg leter etter tegnene på bruk og slitasje / Flekkene, reparasjonene, lappene / sammenføyningene, foldene /samlingene () som snakker til meg».

Løveid har tatt et skritt bort fra sorgen, men fortsetter å skape fascinerende, viltre dikt og sammenhenger i et språk som klinger.

SINDRE EKRHEIM

Enig med vår anmelder? Si din mening her.

Les også

Siste fra Litteraturanmeldelser

Blogghistorie med huller

Kristian A. Bjørkelos bok om norsk blogghistorie inkluderer dessverre ikke ekstremister som Eivind Berge eller narsissisten Fotballfrue.

Mordatter

Felicia Feldt tar et hatefullt oppgjør med sin mor, oppdragelsesguruen Anna Wahlgren. Boken viser at nærgående familieskildringer kan få konsekvenser for egne barn.

Hell i uhell

Radarparet Landström har utvikla ein ny figur for dei minste. Gut eller jente? Den svenske kjønnsdebatten har nådd biletboka.

Hollendartid

Margit Løyland gir oss den første samla framstillinga av det viktige samarbeidet mellom Noreg og Nederland. Ho har skrive ei grundig bok.

Relaterte bilder

bok dikt

Cecilie Løveid

«Svartere bunader»

Kolon

Mest lest

TEGNESERIER