Poetisk håndbok
Løveid fortsetter å overraske med sitt lyriske forfatterskap
AV: leif gullstein
Selv om tittelen «Svartere bunader» gir assosiasjoner til både sorg og det erkenorske, bærer de løveidske linjer i årets samling også preg av burlesk, svart humor. Her finnes en lang rekke dikt til ulike kunstnere, men ikke alltid svermerisk beundrende. I diktet til Antoni Gaudi, «Innkjøpsliste», er det som om dikterens praktiske kjøkkenfornuft leverer det som skal til for å få katedralen i Barcelona kjapt ferdig. Jan van Eycks bilde Arnolfinibryllupet betraktes ikke på kunstmuseum, men på en prosaisk kjøleskapsmagnet et annet sted. Hulda Garborg sprer beina mens den tissetrengte Mia Berner blir plassert på kjøkkenet til Bjørnson i et annet dikt.
I det korte Gaza-diktet blir sementstøvet nesten til noe musealt. Poeten konstaterer med konsis og uhyggelig ironi den latente volden som ligger i det perfekte, avsluttede: «Kjøleskapet er fylt med sementstøv / Skjønnhet er det eneste som varer». I Løveids dikt ligger en kritikk av det distanserte og museale blikket, fordi det fikserer betydning og stiller ting i tidløs ro. «Jeg vil ikke ha kjøttkaker av tovet filt / eller fiskeboller av marmor». Kunstens døde objekter settes opp mot det livfulle og romsterende. Her flyttes det på eventyrfigurer, Snehviter, barndomsminner, mor, onkler og tanter og kunstnere, det ommøbleres og kobles fritt og skapes nye betydningsverdener: «Nattsøstrene bytter babyer / mens de bytter på babyer». Ofte er kjøkkenet rommet hvor Løveid blander og kobler.
Med jevne mellomrom siterer poeten fra en italienske håndbok i renessansemaling fra 1400-tallet, hvor forarbeidet og fargeblandingen vektlegges; alle de skjulte handlingene de vakre maleriene fra kunsthistorien forutsetter. Diktene viser til slike handlinger, ikke et lytefritt resultat; også når poeten vender seg mot fortiden, noe hun ofte gjør, er det spor av liv og arbeid hun jakter på i sin poetikk: «jeg leter etter tegnene på bruk og slitasje / Flekkene, reparasjonene, lappene / sammenføyningene, foldene /samlingene () som snakker til meg».
Løveid har tatt et skritt bort fra sorgen, men fortsetter å skape fascinerende, viltre dikt og sammenhenger i et språk som klinger.
SINDRE EKRHEIM
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
Les også
Siste fra Litteraturanmeldelser
Relaterte bilder
-
«Star Trek Into Darkness»
1 2 3 4 5 6Godt håndverk holdes i tømmene av lave ambisjoner.
-
«The Big Wedding»
1 2 3 4 5 6Flinke folk - fæle, fæle greier.
-
«Olympus Has Fallen»
1 2 3 4 5 6Koreakrig i Det hvite hus.
-
«Pelle Politibil på sporet»
1 2 3 4 5 6Solid håndverk som vil begeistre de aller minste.
-
«Strange Pleasures»
1 2 3 4 5 6Still Corners
-
«Everybody Loves Sausages»
1 2 3 4 5 6The Melvins
-
«Modern Vampires Of The City»
1 2 3 4 5 6Vampire Weekend
-
«More Light»
1 2 3 4 5 6Primal Scream
-
«Music From Baz Luhrmann’s Film The Great Gatsby»
1 2 3 4 5 6Diverse artistar
-
«Kurts store dag før den store dagen»
1 2 3 4 5 6Kurt Nilsen med venner Plenen, Bergenhus
-
«Demoner, vampyrer og Roky Erickson»
1 2 3 4 5 6Roky Erickson & The Hounds Of Baskervillle
bok dikt
Cecilie Løveid
«Svartere bunader»
Kolon


