Vi er alle summen av våre erfaringer, mennesker vi har møtt, steder vi har sett, tap vi har lidt og, forhåpentlig, kjærlighet vi har delt. I tillegg bærer vi med oss historiene til hverandre, våre forfedre og våre etterkommere. I «Vinterdvale» forsøker karakterene på ulike vis å holde fast ved fortiden, føre den videre, ved for eksempel å samle frø og planter fra en by som er i ferd med å forsvinne.
«Vinterdvale» er den canadiske forfatteren Anne Michaels andre roman. Det er tolv år siden utgivelsen av hennes første roman, «Som sand», en internasjonal prisbelønt bestselger.
Handlingen i «Vinterdvale» er lagt til Egypt, hvor byggingen av Aswan-dammen fører til at Nilen endrer løp, og et eldgammelt egyptisk tempel, Abu Simbel, må flyttes for ikke å bli stående under vann. Det samme gjelder menneskene som bor der. Avery Asher er en av ingeniørene som jobber med flyttingen. Jean er hans kone, og det er disse to som fører ordet i denne innholdsrike og mangefasetterte romanen. De deler sin historie og sin kjærlighet. Men noe skjer, og kjærligheten er ikke lenger like enkel. Slik det jo ofte er.
«Vinterdvale» handler om minner, forsøk på å holde fast ved det som har vært og om det å miste. De to fører en konstant dialog, og her er mange referanser til historiske hendelser og folkeslag som har lidt store tap. Både som følge av krig og menneskelig dumskap/råskap. Det er en pratsom roman, av og til for pratsom for denne leseren. Handlingen er innimellom faretruende nær ved å tippe over i renspikket nostalgi og sentimentalitet. Det prates og prates og prates. Visdomsordene kommer til tider vel tett. Men slik er stilen.
Språket er poetisk og ettertenksomt. Menneskene er omtenksomme, fintfølende og vare for hverandres behov. Kunnskapen forfatteren har tilegnet seg er enorm. Både på det menneskelige, det historiske og praktiske plan. Her er det mye visdom å hente, men det gjelder å følge nøye med, for her er mange og raske sprang i tid og sted. Anne Michaels roman er full av skarpe betraktninger, både av enkeltskjebner og om det å være menneske. I sum ganske så imponerende.
SIRI M. KVAMME
