Nye friske stemmer

Cappelen Damms årlige debutantantologi «Signaler» har i årenes løp blitt et utstillingsvindu for unge lovende forfattere. Alvarez/Kleiser viser også i årets antologi en umiskjennelig teft for å plukke ut interessante forfattere, ofte med et røft og upolert uttrykk som gir tekstene vitalitet.

Av de elleve debutantene er det kanskje Sheykup fra Drammen som best illustrerer dette, der han blander temmelig makabre elementer sammen til originale og formsterke tekster: «whores / nå har jeg vanna ut føkka romanser / og plankene i veggen står fordømt rett / det er bare / tannrå­te igjen / av de / ellers vasne leppene våre - / kameler spytter / sand, vi spytter med dem».

Hver av forfatterne presenterer seg med å svare på spørsmålet om hvorfor de skriver. Både Sheykup og Elisabeth Irgens Casén fra Bergen svarer at drivkraften er skriveglede paret med skaperlyst. Og enhver forfatter, gammel som ung, bør etter min mening ha det som den viktigste drivkraften. Casén bidrar med prosateksten «Fant du henne, Anton?», hvor dobbeltgjengermotivet er blandet med fantastiske og realistiske elementer i en original og åpen tekst. Når mange av årets antologitekster virker mer utadvendte, er det fordi de i tillegg til å teste ut språk og form har noe på hjertet.

Det gjelder også det å gripe tak i faktiske hendelser, slik som mossingen Jo Andreas Sannem gjør i den intense og velskrevne prosateksten «Zombie Bliss side» . Teksten tar utgangspunkt i de tragiske skolemassakrene som har funnet sted i Finland og USA, og gir ansikt og stemme til en ung gutt som har potensial til å bli drapsmann. Språket er rytmisk og suggererende, perspektivet er registrerende i stedet for følelsesladet, og forfatteren spiller på enkle og effektive vekslinger mellom svarte og hvite elementer som skaper en uhyggelig undertone. Sannem behersker antydningens kunst og klarer å menneskeliggjø­re en som ellers blir fremstilt som monster og avviker.

Casper André Lugg, bosatt i Bergen, utmerker seg med sin konsekvente utforskning av tilblivelse og utslettelse i tette og renskårne dikt, hvor klassiske naturelementer er sentrale deler av motivkretsen. Lugg kjenner åpenbart sine lyriske forgjengere, noe som gir diktspråket en særegen tyngde.

Årets «Signaler» er også et løst sammensatt temanummer om forholdet mellom litteratur og musikk. Fem inviterte forfattere har skrevet om sitt forhold til musikk, og tretten musikere og forfattere svarer på en enquête hvor spørsmå­lene omhandler hvorvidt det ene påvirker det andre.

Frode Grytten skriver for eksempel at litt av pønkens opprørskraft lå i at den til tider var så dårlig at man ble inspirert til å gå hjem og lage noe bedre selv. Selv er jeg sikker på at for å bli en god musiker må du ha hørt mye på musikk. Musikere er like mye lyttere som utøvere. Det samme gjelder forfattere. For å bli en god skriver må du være en god leser. Så tipset mitt til debutantene er; les mer, les uten hemninger, les klassikere.

^{GRO JØRSTAD NILSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.