Mørke midt på dagen

Den tsjetsjenske forfatteren Musa Mutaev kom til Norge som fribyforfatter i 2004 og har senere bosatt seg i Trondheim. Med «Inntil morgendagen kommer» har Mutaev utgitt sin andre bok i Norge. Den første, «Kuntas skygge», kom i 2007 (begge novellesamlingene er utmerket oversatt fra russisk til norsk av Alf B. Glad).

I likhet med forrige samling fortellinger er det et land i skvis mellom fortid og fremtid, herjet av kriger og sovjetisk undertrykkelse. Her finner vi gammel hevnlogikk, gryende nasjonalisme, historier med innslag av religiøs ekstremisme og æresdrap, med andre ord fremstår Tsjetsjenia som et land der humanisme og menneskeverd har dårlige kår. «Inntil morgendagen kommer» er i så måte en treffende tittel på samlingen.

Mutaev lykkes godt i å formidle hvor sammensatt konfliktene som herjer i Tsjetsjenia er. I tillegg er de dialogrike fortellingene i seg selv rike på ordtak og referanser til legender til det som en gang var et stolt folk. Mange av fortellingene utspiller seg i et krigsinferno, for eksempel «Den hvite gamlingen», som utspiller seg i Groznyj i 1994, mens Sovjetiske styrker invaderer byen. I likhet med forfattere som Joseph Heller og Kurt Vonnegut viser Mutaev hvordan krig best skildres gjennom surrealistiske grep der fiksjon og virkelighet prøves mot hverandre. Den sterke fortellingen fra den sibirske fangeleiren ved stasjonen Tsjum, «Asvad», tematiserer hvordan andre former for lover eksisterer innenfor et brutalt hierarkisk maktsystem, for eksempel tyvenes lover, men også tsjetsjensk æreskodeks.

Ikke alle fortellingene tematiserer krig og overmakt direkte. I den vesle fortellingen «Pelsen» skildrer Mutaev hvordan hjemvendelse etter forvisning setter spor i mennesker, manifestert gjennom Humaid, som planlegger hver dag ut fra tanken om at den vil munne ut i ny forvisning. «Inntil morgendagen kommer» er et høyst leseverdig knippe fortellinger om et skrekkvelde i humanismens fravær.

^{GRO JØRSTAD NILSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.