Oi, oi, for en nydelig bok. Og svær: 1,6 kg, for å være nøyaktig; 24,5x16,5 cm. Når jeg blar i den dufter det som bare nye bøker kan gjøre. Fin papirkvalitet, høy bulk. Over 700 sider, satt med Trinité No. 2. Brede marger, fantastiske illustrasjoner. «Gjennom kjøttet» heter den; vi bys en reise i disseksjonen og kroppens kulturhistorie. Umiddelbart ble jeg slått av hvor rikt disseksjonen er som sinnebilde - som et prisme for vår kultur. Jeg kunne ikke vente med å sette anmelderskalpellen i denne boken, og til forskjell fra anatomens disseksjonsbord skulle det lukte godt hele veien.
Bak det omfattende arbeidet står den prisbelønte lyrikeren, romanforfatteren og kritikeren Espen Stueland. Han lar den medisinske disseksjonens historie danne ryggraden i boken, mens hjertet hele tiden ligger i litteraturen. Det er «gode grunner til å lese Fabrica [1543], atlaset over kroppen, slik man leser en skjønnlitterær klassiker,» skriver han, kollektivets kultur gir seg nemlig til kjenne i de narratologiske og retoriske strukturene. Utstyrt med disse brillene gjør Stueland sine elegante og herlig morbide snitt i vår idéhistoriske corpus, men når det blir nødvendig bruker han gjerne store tenger og sag.
Under Stuelands 500 W pære kan vi således følge de besnærende åpningene til billedkunstnere som Leonardo da Vinci og Rembrandt, diktere som Shakespeare, Baudelaire, Edgar Allan Poe og Jakob Sande, performancekunstneren Orlan og fotografen Andres Serrano, eller til film og TV-serier som «Riget», «X Files» og «CSI». De velvalgte og praktfulle anatomiske plansjene, maleriavbildningene, stålstikkene fra Diderots encyklopedi, karikaturene fra 1700-tallets England og mer moderne fotokunst, fremstår som selvsagte og integrerte deler av analysene.
«Gjennom kjøttet» anlegger et imponerende tverrfaglig historisk perspektiv: foruten medisinsk historie, filosofi, litteraturvitenskap, kunsthistorie og popkultur, er vi innom religion og etikk, rettshistorie, teater, media, reklame og offentlig propaganda. Stueland har satt seg fore å demonstrere hvordan de ulike sidene har virket sammen i vår kulturhistorie, som i en levende kropp. Og ved å gi boken mer form av en essaysamling enn en tradisjonell avhandling, kan forfatteren i større grad tillate seg de frimodige kastene mellom de behørige oversiktsbildene og de minutiøse observasjonene under det litterære mikroskopet.
Dette er et lærd arbeid, men ikke jålete. Likevel er det noe overraskende at Stueland i all hovedsak bare støtter seg på en nordisk og engelskspråklig litteraturliste. Bredden i perspektivene gjør i alle fall at mange vil ha stor glede av denne boken. Skal man yte boken rettferdighet kreves imidlertid en nøyaktig og langsom disseksjon.
TOR DISHINGTON JOHANSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
