Katarina von Bredow er en av Sveriges mest leste ungdomsbokforfattere, og hennes foretrukne tematikk er den forbudte kjærligheten. Forfatteren er en mester i å finne de følelsesmessig tilspissede situasjonene og hun beskriver dem psykologisk troverdig, selv når kjærligheten antar incestuøse former. I «Bare ikke deg» blir den tjueårige Emma forelsket i Adrian, samboeren til bestevenninnen.
Dette er bare én av lojalitetskonfliktene som stiller seg i kø for Emma, som allerede er vant til å være i skvis mellom foreldrene sine. Parallelt med at hun må balansere i flere og flere sosiale situasjoner, endrer teksten karakter fra såpeintrige til den rene narkothrilleren, og Emma blir hele tiden utfordret på hvem hun egentlig er. Hennes eget selvbilde må stadig revideres: «Jeg er en som ligger med samboeren til bestevenninnen min, roter i lommene til lillebroren min og er løpergutt for folk innen narkohandelen.»
Emmas fortellerstemme formidler skammen over de svikefulle følelsene nært og intenst, og spenningen både på det ytre og det indre handlingsplanet gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Nå hindrer ikke dette teksten i å være språklig ujevn – selv gode bilder er formet i et oppstyltet språk, men gripende er det like fullt. Gry Brenna har heller ikke forsøkt å gjøre den norske utgaven bedre enn den svenske, og det vil jeg tro er et riktig valg. Kanskje et høyere språklig nivå ville gått på bekostning av det direkte og autentiske i Emmas stemme?
Bredows bøker er moderne ungpikebøker. De henvender seg utelukkende til jentene, med den store kjærligheten som lokkemat. Men de skiller lag med den tradisjonelle ungpikeboken fordi de ikke hensynsfullt serverer stereotypisk eller formelpreget innhold. Bredows tabubelagte emner har skapt debatt i Sverige, og fortellingene er uforutsigbare. «Bare ikke deg» slutter helt annerledes enn forventet.
PETRA J. HELGESEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
