Diktdebutanten Hege Siri skriver dikt der joiken og ordet joik er sentrale omdreiningspunkt. I joiken er rytme og melodi like viktig som ordenes semantikk, en joiker gresset eller vannet og gjør slik omverden nærværende: «Joiken er et landskap / uten begynnelse, uten slutt / pusten driver joiken», slik det står i forlagets annenkorrektur som ligger til grunn for anmeldelsen.
I krysningen mellom en norsk og en delvis glemt samisk kulturbakgrunn og identitet skriver Hege Siri frem skjulte landskap eller bygninger, foreldre og besteforeldre, eller portretterer sjamanen Kristen Klemetsdatter som døde i 1774. Her finnes en blanding av naturlyriske dikt og eksplisitt politiske kampdikt, for eksempel om Stilla-aksjonen i 1981 mot utbyggingen av Altaelva. Når en leser de øvrige diktene, aner en nok konturene av brutal fornorskningspolitikk, språkforbud og religiøs begrunnet hensynsløshet uten at det uttrykkes direkte.
Det doble kulturelle statsborgerskapet kommer til uttrykk som en tvedeling på flere nivåer i samlingen. På et overordnet nivå som en pendling mellom deler og helheter, mellom sjøkorn og hav, ord og språket, øyeblikk og evighet. I diktene bryter det også inn enkelte samiske gloser, og samisk naturforståelse står mot den moderne hvor naturen underordnes og kontrolleres av mennesket.
Også formelt synes samlingens dikt å dele seg i to hovedtyper. Noen er stramme og konsentreres rundt en tydelig billedkjerne. Andre er løsere i strukturen, de kan briste ut i ord- og språklekende remser som slynger seg i ulike former nedover manussidene. Ofte er det i disse lekende sekvensene de samiske ordatomene setter inn. I så måte er diktet «Máttabiegga», som betyr «vind fra sør», et fengende dikt som gjennom rytmisk distribuerte repetisjoner og forskyvninger hyller naturen, sønnavinden og selve ordet «biegga», som er det en sitter igjen med når vinden har lagt seg.
Samlet sett er Hege Siris lyrikkdebut både stram og variert, det er mange fine dikt her, men det er også noen som kunne vært strammet inn og andre igjen kunne vært mer antydende.
SINDRE EKRHEIM
