Noe av det prisverdigste ved bind én av Tore Rems Bjørneboe-biografi, var intregriteten og helhetstenkningen som ble utvist. Gjennom et morass av myter, legender, omtrentligheter og rene løgner som har festet seg ved studieobjektet, løp et stillevirkende ønske om å løslate Bjørneboe fra sektordelte forståsegpåere som mener å sitte med fasiten på hans liv og virke. Denne distanserende renningen i biografiens vev videreføres i det avsluttende bindet, som i starten kan virke litt tørrere og mer udeltagende enn forgjengeren. Men etter hvert oppdager en hvor klokt og klarsynt Rems biografiser-ende virkemidler er anrettet, og hvilken kumulativ effekt de har. Han tar så å si mannen og ikke ballen, lar i stor utstrekning Bjørneboe tale selv, i alle de fora han var aktiv.
Slik avdekkes det paradoksalt nok hvor utidsmessig han var. Han passet egentlig ikke inn i noen andre leire enn sin egen, der individualiteten var husgud og friheten det høyeste gode. Den metafysiske så vel som den samfunnsmessige originaliten, kraften og slitestyrken i det beste han skrev trer også tydelig frem via Rems edruelige og nøkternt redegjørende metode. Avmytologiseringen blir ikke ris til Bjørneboes bak, men eksponerer oss på gripende vis for et dypt splittet og disharmonisk menneske, et menneske som ikke klarte å samle de divergerende personlighetstrekkene sine i én styrende hånd, og som kanskje særlig lot seg knekke av den eksistensielle ensomheten og det tunge ansvaret det var å bli konfrontert med det hvite arket på livstid.
Frihetens øyeblikk ble for byrdefullt selv for en frihetens apostel. Rem poengterer at den hele og fulle fortellingen om Bjørneboe ikke vil kunne se dagens lys, fordi vi både vet for mye og for lite om ham. Sant nok. Men det er svært vanskelig å tenke seg at det i uoverskuelig fremtid er mulig å komme nærmere en fyldestgjørende fremstilling av et levd liv enn de over tusen sidene som er Rems monumentale bidrag til Bjørneboe-folkloren. Med sitt nesten kaldblodig stringente språk makter han å fange en mann i spennet mellom storhet og litenhet, den største triumf og den dypeste tragedie på en slik måte at det allmenngyldige aldri er langt unna.
PÅL GERHARD OLSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
