Kan man orke mer svensk krim nå? Kan ikke denne krim-tsunamien fra broderlandet legge seg, så vi slipper flere läckbergske mordgåter i familievennlige omgivelser eller flere utspekulerte uhyrligheter i Mankell-Larsson-land?
Det relativt ferske Bokforlaget har i hvert fall ikke mistet troen, og satser på Camilla Ceder, som var 32 da hun i 2008 debuterte med mursteinen "Fruset ögonblick". Den skiller seg såpass mye ut at den er interessant, og det skal innrømmes at Ceder både er god på plot og flink på figurtegning.
Hovedhistorien er et stygt drap på en bilverkstedeier, et sted i utkanten av Göteborg. Året er 2006, det er desember og det er en pensjonist som sammen med sin nabo, journaliststudenten Seja, som oppdager ugjerningen. Etterforskerteamet med Christian Tell i spissen får en komplisert førjulsjobb, og Seja har sin grunn til å følge med på oppklaringen. Så skjer det et identisk drap et godt stykke unna. I så måte er alt ved det gamle.
Nå har denne romanen en sidehistorie også, plassert 13 år tidligere i tid, og den handler om den sosialt mistilpassede My Granith, 17 år og klar for å gjøre et nytt forsøk på å finne seg selv på Stensjön folkehøyskole. At disse to historiene møtes er jo opplagt, og hva drap kan ha å gjøre med en historie om en ung jente er ikke så vanskelig å gjette seg til.
Så hva er da annerledes? For det første at personene fremstår i form av sine tanker, replikker og gjerninger, knapt nok noen blir beskrevet ved sine fysiske attributter. For det andre at persongalleriet gjennomgående er helt vanlige folk, med sine gode og dårlige sider. Ceder turnerer dette elegant, det blir en slags skarpt observert hverdagskrim. Både etterforskerteamet og bakgrunnen for drapshistorien har flere likheter med de gamle Martin Beck-bøkene: det er oppklaringen og bakgrunnen heller enn spenningen som er i sentrum. Men den er i tjukkeste laget, 550 sider er 200 for mye, særlig er My-historien preget av mye drøvtygg.
Er du enig med vår anmelder?
KOMMENTARER Våre regler