I essaysamlingen «Fellesskapets kunst» dundrer Freddy Fjellheim løs med feberhet energi på nasjonens politiske alterbilder. Vår tids økologiske ubalanse forstyrrer alle forståelseskategorier, tordner Fjellheim profetisk, som en Esekiel fra Fredrikstad, og ser nødvendigheten av et nytt program: «Litteraturer som vil være noe mer enn estetisk konfirmasjon og sansemessig opplevelse, må oppheve seg selv, ødelegge sine automatiske kjennetegn, slik at alle levende bevissthetsformer pendler mellom fornyelse og ødeleggelse.»
Som lyriker, essayist og kritiker har Fjellheim (f. 1957) gitt uttrykk for sitt samfunnsengasjement i særpregede litterære formeks-perimenter og sjangerblandinger. Slik er også «Fellesskapets kunst» et «bastardium». Med hellig vrede forkynner forfatteren at vår sosiale bevissthet - vårt syn på barn, sykdom, fattigdom og eldre, eller middelklasse, litteratur og medieoffentlighet - er bygget på sviktende kollektivt ansvar, på en logikk som desto hurtigere fører oss inn i en katastrofal miljø- og klimakrise.
Fjellheim synes å fremme et viktig poeng: Bak bestrebelsene på å skape en mer menneskelig verden ligger et ideal om menneske og samfunn, og en forestilling om hvordan dette idealet skal realiseres, men de store spørsmålene om menneskelivets mål og mening er i egentlig forstand kulturspørsmål. Kunsten og kulturen er derfor ikke slik det ofte kan synes det siste - overbygningen over de økonomiske kreftene og strukturene - men det første; for det er nettopp gjennom dette vi formulerer vårt samfunn, dets mål og midler.
Gjennom sine formmessige håndgrep søker Fjellheim å skape nye økologiske forståelseshorisonter, men for noen vil nok hans estetiske manøvre fremstå som unødvendige, fremmedgjørende eller bare forstyrrende. Essayene bør dessuten leses i kortere strekk fordi den radioaktive selvsikker-heten og trosvissheten lett kan gi blemmer i ansiktet. Tidvis synes hans perspektiver nærmest deliriske. Men Fjellheims språkbevissthet er ren krystall. Sjelden kan vi lese en bok på norsk hvor det frister oss mer å hente sitater.
TOR DISHINGTON JOHANSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
