Det er ti år siden sist Øyvind Berg ga ut diktsamling. Men poeten har ikke vært taus, i fjor kom essaysamlingen «Poesi og lærepenger». Berg har dyrket den klare og saklige, men også urene og rå stilen, i tradisjonen etter Bertolt Brecht. Kall det politiske eller gjerne retoriske og språkkritiske dikt, uansett er poetens tekster også denne gang komprimerte poetiske lærestykker som rammer og slår i ulike retninger. Alltid på vakt mot språklige forføringskunster: «Tror du på månen? / Nei, jeg tror ikke på månen. / Jeg vet at månen fins.»
I Bergs poetiske univers søkes det ikke nødvendigvis etter treffende bilder som pirrer det sentrallyriske nervesystemet, heller dikt som arbeider med å trenge gjennom overflate-beskrivelsene for å vinne innsikt. Kanskje får et begrep som «poetisk univers» poeten til å steile, fordi kunsten da synes å isoleres i en autonom og samfunnsuavhengig sfære: «En enslig svale / blir aldri lenge i skogen.»
Her fins kjærlighetsdikt. Og krigsdikt som viser krigsbrutaliteten gjennom nøkterne beskrivelser, der poeten rykker i bakgrunnen. Lærediktene i elementær finansspekulasjon kan ende i det grove: «Penga kommer innenfra / akkurat som rasshøl.» Et knippe dikt om den fiktive kinesiske landskapsmaleren Du Dei som angivelig levde i 1300-tallets Kina, er et høydepunkt i samlingen. Diktene er som utkast til poetikker som problematiserer hvordan kunsten skal fremstille noe sant og reelt: «Kan dypene males / på flater som dekker dem / like naturlig som havet? / Ikke så vidt han kan se.»
«Blindedikt» kan kanskje ses i forlengelsen av eventyret om Rottefangeren fra Hameln, men hvor Rottefangeren i Bergs versjon er de som «definerer folk som uønska elementer» og leder dem, som poeten skriver, «på sjøen, plopp.» I Grimms eventyr er en av de overlevende ungene som rapporterer om hendelsen, blind. Kanskje er blindhet nødvendig for å så skepsis til språkmediet vi tror tjener oss på nøytralt vis. Bergs vri er å synliggjøre språket samtidig som han benytter seg av dets språkbilder: «Det låter like alvorlig på trynet / som at en dråpe falt / i havet / for å gjøre seg / feit.»
SINDRE EKRHEIM
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
