Gatas Parlament er Norges lengstlevende, mest hardtslående og bent frem hyggeligste rapgruppe. De feirer sine første 15 år med noe så lite hiphop som en selvbiografi, og hadde dette dreid seg om en hvilken som helst annen rapgruppe, ville skepsisen vært øredøvende. Men dette er Gatas, en trio som alltid har vært ærlige, direkte, og som har visst å by på seg selv og har en lang og brokete historie.
Det offisielle startpunktet er kanskje da de gir ut EP-en «Fra Autobahn til Union» i 1994 (som får æren av å bli omtalt som den første norskspråklige hiphoputgivelsen). Men denne boken går helt tilbake til brødrene Borgersruds aller første konsert, da de hopper opp på scenen på Blitzhuset og skyter ut verselinjer i noe som skal bli en velkjent stil: «Niggedi-nei til EF, niggedi-nei til EØS, bli med bønda og arbeiderklassen mot regjeringspress».
Via akkurat passe lange anekdoter, ført i pennen vekselvis av de tre gruppemedlemmene, blir vi tatt med til den tiden da Don Martin fremdeles het Negative Inmate, og vi møter norsk hiphophistorie slik den ble opplevd av tre blitzere fra Oslo øst. «Politikken har vi fått hjemmefra. De hiphop-greiene har vi kommi på sjøl» skriver Aslak i en av historiene.
Anekdotene sitter løst, som da Aslak måtte spille i «Høyere enn Himmelen» for å samle inn penger til plateutgivelse, og da de etter et fylleslag i studio ble oppringt av Radio1 som trengte nye lørdagsverter («vi dro på møte med ham for å få mat, men vi fikk ikke noe mat»). Noe er også nødt til å være reinspikket jug, som at gruppen skulle få 50.000 kroner av Opplysningskontoret for fisk fordi Don Martin er «Norges fremste fiskerapper».
Boken balanserer det lettbente med det oppriktig provoserende, slik gruppen har for vane, også i musikken. Her er historier om mer og mindre grunnløse arrestasjoner, politivold og et demonstrasjonstog i København som utviklet seg til «verdens lengste konsert» fordi politiet ble aggressive hver gang musikken stoppet.
«Røverhistorier og raptekster» inneholder akkurat det den lover i tittelen, og hver eneste låt har fått utfyllende kommentarer om tilblivelsen. Skulle man ha ønsket seg noe mer, var det at trioen gjorde enda mer nytte av formatet de har valgt. Om de hadde fortalt viktige hendelser fra flere ulike synspunkt, kunne vi for eksempel ha fått vite hvorfor Don Martin midlertidig meldte seg ut av gruppen i 1999.
Slik den står nå, er likevel «Røverhistorier...» et dokument gruppen kan være stolte av, og vil gi mange underholdende, opplysende og agiterende timer for fansen.
WALTER N. WEHUS
Enig med vår anmelder? Si din mening her
SELVBIOGRAFI: Elling Batman Zedong, DJ Don Martin og Aslak har pådratt seg noen røverhistorier i løpet av 15 år med Gatas Parlament. ARKIVFOTO: RUNE BENDIKSEN
