Fortryllende

Prisvinnende novellesamling med historier som bergtar.

Gyrðir Elíasson

«Mellom trærne»

"Mellom trærne" er årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, og den islandske forfatteren Gyrðir Elíasson var også nominert i 2002 med "Gula húsið". Siden han debuterte som 22-åring i 1983 har han utgitt en rekke bøker, men det er kun "Søvnhjulet" fra 1990 som tidligere er oversatt til norsk. Sist Island vant Nordisk råds litteraturpris var i 2005, da Sjón vant med "Skugga-Baldur", en roman som er like minimalistisk som "Mellom trærne”, med sine to-siders noveller. De to forfatterne møtes også i at de begge med den største selvfølge blander mytologiske og realistiske elementer.

I "Mellom trærne" treffer vi på karakterer som lever et moderne liv, og som utsettes for det man kaller "uforklarlige" fenomener. Fortellingene er svært visuelle, med få, talende landskapsskildringer. Her er takkete fjell, ospeløv og bjørketrær, enger og blomster og broer over sildrende elver. Solen skinner sterkt om dagen, men om natten er det krokete greiner, våte myrer og mørke dalsøkk.

Disse arkaiske landskapsmotivene kunne blitt rene naturidyll-klisjeer, men Elíasson bruker elementer fra det moderne til å bryte med idyllen. Når en gutt og hans bestefar vandrer over et jorde med høye, gulnende strå, beskrives gutten som lubben, ikledd joggedress og turnsko. Og elven som renner så vakkert nedover dalen, den stinker av kloakk. En skogstur mellom de vakreste trær forstyrres av motorbråk fra en firehjuling.

Elíasson er en mester i å risse opp sterke, visuelle scenarier i novellene, der naturidyll, elementer fra moderne liv, og naturens mørke krefter spiller sammen. Personene i novellene deler ofte felles skjebne, det skjer de forunderligste ting rundt dem, tilsynelatende helt umotivert.

I tittelnovellen "Mellom trærne" skal hovedpersonen ta seg en rekreasjonstur i skogen, som for øvrig er kunstig beplantet. Han går forbi en vegg der noen har malt slagordet: "Jesus er en liten hest. Det er godt å ri på troll". På veien hjem er det malt over, uten at verken vi eller karakteren forstår hvorfor.

Mystiske krefter er også i sving innendørs. "Lekkasjen" handler om et ektepar som oppdager at det drypper vann ingensteds fra, over et bilde på veggen. Mannen tar seg en øl og grunner over tingene, noe mange av karakterene i "Mellom trærne" gjør når de utsettes for slike og lignende tildragelser. Novellene har en underfundig humor, blant annet fordi karakterene tar ting med fatning snarere enn med hysteri. I "Stille vann" kjører en flyttebil av gårde om natten på speilblanke veier, kassene løsner og sjåføren havner i elven: "Et voldsomt dunk traff frontruta. Gjennom hodet hans raste bilder fra livet hans, små snutter à la 8 mm film. Han rakk å huske at han hadde lest at det ikke var slik det var. Folk fikk ikke se livet sitt fare forbi ved slike anledninger. Nå visste han altså at det var sånn".

Novellenes hovedpersoner varierer fra å være ensomme karer, til de beste novellene hvor sønner eller barnebarn forteller historien. Noen av novellene bikker over i det mer opplagte grøss og gru. De fleste fortryller verden, og bergtar leseren.

Er du enig med vår anmelder?

AV: gro jørstad nilsen