En voldsom røverhistorie
Imponerende actionkrim, som skjemmes av flatt språk
AV: leif gullstein
På samme måte som figuren Pig Pen i tegneserien Peanuts/Knøttene evig og alltid trakk til seg støv og skitt, synes Jørgen Jægers godslige lensmann Ole Vik å trekke til seg mord og brann og bulder og brak. Og når han nå i den femte historien fra Jægers hånd forlater sitt kjære Fjellberghavn og tar turen til Bergen, så hjelpe og trøste om ikke halve Korsneset går til himmels i brann og eksplosjoner, og både brannfolk og politimenn stryker med.
Men det stopper ikke der, for denne mursteinen av en krim inneholder i tillegg både mord, selvmord, grov svindel, kynisk utnytting av innvandrere, menneskesmugling, serbiske krigsforbrytere og edderkopper i bergenspolitiets innerste sirkler. For å nevne noen av de imponerende mange ingrediensene Jæger klarer å få med i sin eventyrlige røverhistorie, som utspiller seg en drøy uke i slutten av 2004.
Det starter på militært område på Korsneset, hvor en turgåer melder fra om et selvmord, for så å forsvinne selv. Ole Vik, som er på besøk hos søsteren sin på Krokeide, blir involvert i noe som bare utvikler seg til det verre - deler av militærområdet tar fyr og eksploderer. Samtidig blir en ung advokat funnet død i en bakgård i Bergen sentrum, og uregelmessigheter i etterforskningen fører til at Ole Vik blir bedt om å overta som etterforskningsleder. De to sakene kobles sammen på finurlig vis, og det skal innrømmes at dette i all sin fantasifullhet er godt skrudd sammen.
Jægers styrke ligger i tempo og evnen til å holde flere baller i luften samtidig. For her går det unna i forrykende fart, slik sett er historien omtrent uten dødpunkter - om enn med noen kameler å svelge underveis. Lettlest, artig og underholdende.
Språklig sett er det imidlertid ikke mye finesse og snert. Det er enkelt og rett frem, ofte banalt og klisjéaktig fortalt, med mye Ole leser, Ole brummer, Ole tenker så det gnistrer, Ole ditt og Ole datt. Hadde Jæger vært like god å skrive som han er å skrøne, ville han vært en av landets beste krimforfattere. En flause burde han unngått: Det heter ikke Statsporten. Men Stadsporten.
LARS HELGE NILSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening.
Les også
Siste fra Litteraturanmeldelser
Relaterte bilder
-
«Livets uromantiske sider»
1 2 3 4 5 6Komisk og rørende om vekten av en familiehistorie -
«Påkosta eventyr»
1 2 3 4 5 6Tom Cruise reddar verda. Igjen. -
«Danser med delfiner»
1 2 3 4 5 6Velmenende om å takle funksjonshemning -
«Jakta på offeret»
1 2 3 4 5 6Ei ubehageleg reise ned i det svenske landskapet sine fordommar -
«En maktdemonstrasjon»
1 2 3 4 5 6Rikt portrett av en av USAs mektigste og mest omstridte menn
-
«Fredagskos med Larsen»
1 2 3 4 5 6Litt for pent og tekkelig i store doser -
«Visdomsviser»
1 2 3 4 5 6Cohen er blitt gammel og legger heldigvis ikke skjul på det -
«De beste hilsener»
1 2 3 4 5 6Mer enn et rart drops i en kommode. -
«Tilbake på trass»
1 2 3 4 5 6Skuffende gjenfødsel -
«Små bevegelser»
1 2 3 4 5 6Japansk tradisjon møter vestlig minimalisme
-
«Gripende øyevitneskildringer»
Far og datter Sønstelie gir en mangefasettert skildring av massakren på Utøya. -
«Rapport fra helvete»
-
«Det litterære Norge responderer»
Med varierende kraft om den verste ugjerningen i Norge siden krigen. -
«Kinesiske liv»
Velskrevne noveller med mange tilbakeblikk som går ut over historienes nerve og temperatur. -
«I lyriske omland»
Gleden ved å finne, gjendikte og dele.
-
«Stillferdig og hjemmekoselig»
1 2 3 4 5 6Pent, vakkert og nesten litt kjedelig. -
«Magnet er trygt tilbake»
1 2 3 4 5 6En glitrende oppvisning som hadde fortjent et større publikum. -
«Kurt koser julen inn»
1 2 3 4 5 6En trivelig førjulsstund med en smak av Hollywood. -
«Grenseløs kosmisk hippiecountry»
1 2 3 4 5 6Psykedelisk dronegitar med countrysmak. -
«Bursdag for fulle hus»
1 2 3 4 5 6Trivelig bursdagsfeiring, men kanskje litt for stivt og høytidelig.
-
«Kulturelt oljesøl»
Med enkle virkemidler får Amund Sjølie Sveen frem få, men viktige poeng om hva slags land Norge er. -
«Sædutleverende samtale-show»
1 2 3 4 5 6Når man begynner å bli for gammel til å skade seg selv, er det nok lettere å bare snakke om det. -
«Velkjent og velfungerende»
1 2 3 4 5 6Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter, men også til tider litt for tradisjonelt. -
«- Ka? E d virkelig ingenting?»
De fem elleveåringene foran meg forsto lite da vakten kom og sa showet var slutt. -
«Bygdedyr uten skarpe tenner»
1 2 3 4 5 6Hele tiden langt innenfor streken
- Jørgen Jæger
- «Karma»
- Cappelen Damm


