41 år etter at han debuterte som visesanger er Finn Kalvik aktuell med det som offisielt må betegnes som hans «litterære debut», men jeg kjenner en viss vegring ved å karakterisere boken «Uten skam og mening» som skjønnlitteratur, for her skorter det på kvalitet og fortellerevne.
Gjennom den 102 sider lange boken, lo jeg ikke en eneste gang, og når forlaget sjangerfester boken som «humoristiske erindringer», bør vel boken frembringe selv en surmaget kritikers ufrivillige humring? Riktig nok har Kalvik enkelte morsomme vendinger, som med faren som har Jussi Bjørling som forbilde og som synger arier så kraftige at varmtvannstanken vrenger seg.
Svakheten ved Finn Kalviks fortellerstil er imidlertid at leseren bombarderes med bilde på bilde. Det er ikke måte på hvor mange sammenligninger og metaforer som kombineres i ett og samme avsnitt – med det resultat at det går inflasjon i det billedrike språket og hvert enkeltstående bilde mister sin opphavlige effekt. I en av historiene ser han ut som en «styrtrik middelaldrende dverg fra Midtøsten»,
samtidig som han i neste linje «løp omkring som en reinkarnert mumie innimellom beina på de voksne».
Til norskeksamen i tiende klasse er et av kompetansekravene at man skal kunne skrive en tekst med «klar og formålstjenlig struktur». Hva som er en formålstjenlig struktur, er selvsagt diskutabelt, men også her mener jeg at Kalvik svikter som skribent på et helt elementært nivå.
Ofte leder ikke barndomsskildringene til noe tydelig sluttpoeng, historiene fremstår mer som famlende forsøk på fortelling uten en klar plotlinje. I tillegg er historiene på innholdsplanet rent patetiske, blant annet Kalviks flaue forsøk på å skildre scenarier fra puberteten: «Tenk deg å sitte og dra skinntrombona med høyre, mens du febrilsk blar i ei pornoblekke med venstre, og plutselig er ´a der, dama du har drømt om å forføre helt siden første gangen du fikk kjilen». Mest urovekkende er det likevel at han på siste side «røper» at han er i gang med bok nummer to.
SILJE STAVRUM NOREVIK
Enig med vår anmelder? Si din mening.
