Bilder man ikke blir ferdig med

EN TYSK SOLDAT bevokter en ung, skadet nordmann som er tatt til fange på Lundamo. En gruppe utslitne, norske soldater sitter på en minnegudstjeneste for falne kamerater i Lesjaskog kirke. Det begynner med slike bilder fra felttoget i 1940, og det fortsetter - bleke amatørbilder og skarpe pressefotografier mellom hverandre. Arrangerte propagandabilder. Snapshots tatt i smug. Sterke, uttrykksfulle bilder fra krigsårene 1940-45, ordnet kronologisk og forsynt med korte undertekster.

Mye er gjenbruk fra «Norge i krig» 1-8 som Magne Skodvin utga på 1980-tallet. Men det er også andre bilder, og i den nye boken spiller bildene hovedrollen. «Norge i krig i bilder» er en flott coffee table-book, trykt i stort format med spenstig layout. Og stappfull av bilder man ikke blir ferdig med. Samtidig er det en merkelig utilfredsstillende bok. Den starter brått, uten innledning, uten et eneste ord om de redaksjonelle prinsippene. Baksideteksten sier at historien er «skrevet ut fra bildene» og at et bilde «kan si mer enn tusen ord - men bare dersom vi kjenner bakgrunnen». Det er det hele. Men er det nok? En serie bilder pluss litt opplysninger om historiske fakta?

TA BILDET fra Lesjaskog kirke. Bildelisten bak i boken sier «Olav Tjønneland / Forsvarsmuseet» - men kunne gjerne ha fortalt at Tjønneland faktisk selv deltok i felttoget som løytnant i Ingeniørvåpenet, og at bildets klare visuelle kvaliteter henger sammen med at han var en dyktig fotoamatør, aktiv i Oslo Kamera Klubb. Eller ta bildet av fangen på Lundamo. Bildelisten sier «Ida og Jürgen Nystrøm / Norge i krig, bind I», men det er jo ikke Ida og Jürgen Nystrøm som har tatt dette bildet. De fant bildet i Bundesarchiv Koblenz en gang på 1980-tallet mens de lette etter bilder fra krigen i Finnmark. Og de klarte til sist å identifisere både stedet og den unge mannen. «Kort rast under fremrykkingen, med musikk fra en sveivegrammofon», forteller underteksten om et bilde med tyske soldater som sitter fredelig og røyker i en hage. Hvor er bildet tatt? Av hvem? Og hva skulle det brukes til? Er det et amatørsnapshot eller et propagandabilde eller …? Bildelisten sier ingenting, bare «Aschehoug Forlags Arkiv».

HVER ENESTE GANG man ser et av bildene i denne boken, får man lyst til å vite mer enn hva den nødtørftige underteksten forteller. Noe om fotografen og om stedet og de konkrete omstendighetene og om hvordan bildet ble brukt i sin tid. Og hver gang man sjekker bildelisten, blir man skuffet. For her er det bare opplysninger om hvilket arkiv eller hvilken tidligere bok bildet stammer fra.

«Norge i krig i bilder» rommer et fantastisk, rikt bildemateriale, men utgiverne har dessverre valgt å bruke dette materialet som historikere vanligvis bruker bilder - ikke som kilder, men som illu-strasjoner av enkle fakta. Tenk om noen faktisk hadde sett på disse bildene og overveid hva slike bilder kan fortelle som vanlige historiebøker ikke kan.

^{PETER LARSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.