Av barnemunn ...

Novelledebutant med førstebok i bokklubb, gode kritikker og salg - det var status etter at Rishøis novellesamling «La stå»som kom ut i 2007. Man kan få prestasjonsangst av mindre, men Rishøi overgår seg selv i den vanskelige annenboken. I fem nye noveller - én har riktignok stått på trykk i Vinduet - befester hun stillingen som en kresen novellist med en særegen form og en tematikk som holder deg fast - på godt og vondt.

Tildragelsene i de fem novellene er ikke av de store høyrøstede, men av det stille, borende og sensible slaget. Meget urovekkende er de og, som tittelnovellen - der fortelleren er et barn med hodet sprengfullt av tvangstanker. Tankene fosser frem, mens virkeligheten, det vonde, holdes tilbake. Vi er et godt stykke ut i novellen før hemmeligheten om Fru Berg avsløres og virkeligheten faller litt på plass. En studie i et trøblet sinn, lojalitet og et knust barnehjerte.

Det å formidle andres tanker, sette seg inn i andres sinn - en slags ekstrem form for empati og sensibilitet - går igjen i novellene. Forfatteren makter å formidle følsomheten hovedpersonene er utstyrt med, enten det er hos broren til en liten jente som noen tryller bort, eller den hjerteskjærende og marerittaktige opplevelsen det er ikke å bli sett, som formidles gjennom barnets enkle språk. Det er i de direkte, godt observerte og nøyaktig gjengitte dialogene, det ukunstlede, ikke barnslige, men oppriktige - at novellene har sin styrke.

Fortellingen formidler en oppriktighet av det sjeldne i barnets observasjon av en eldre bror som forsvinner når sinnet hans formørkes. Smerten konkretiseres i sankthansormen som svir sår i hånden til lillebroren Det gjør vondt, slik forvandlingen fra barn til voksen er vond og gjennomskildret i litteraturen. Risøy forteller det på sin særegne måte med et barnlig blikk og et jordnært språk, uten å virke forsert på noen måte.

Hun bryter med novellens sjangerspesifikke trekk i «Jentene mine»som fortelles iDaniels monolog, og strekker seg i tid over et liv. Han er voksen, men språket er barnlig, hverdagslig konkret og detaljert. Det formidler lykke og sorg, og glimtvis hvorfor det gikk galt. Livsvisdom i kortformat.

^{ANNE SCHÄFFER}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.