Alkohol, kvinner og spill, finansiert ved hjelp av utallige strøjobber, er hovedingredienser i Charles Bukowskis rå, realistiske litterære program. Henry Chinaski er hans faktotum - hans altmuligmann og alter ego.
Tysk-amerikanske Charles Bukowski, opprinnelig Heinrich Karl Bukowski (1920-1994) forlot Tyskland allerede som treåring, da familien flyttet til USA. Los Angeles ble hans by inntil han døde i 1994.
Det er opplevelsene fra denne byen han skriver om i «Faktotum»(filmatisert av Bent Hamer i 2005), en av tre romaner om livet til Henry Chinaski, Bukowskis alter ego. «Postkontoret» (1971) kom i norsk oversettelse allerede i 1983, «Faktotum» (1975) først i fjor, og «Nedenom og hjem» (1982) ble oversatt i 1996.
Forfatteren og oversetteren Kyrre Andreassen, selv en tilhenger av den skittenrealistiske sjangeren, har oversatt Bukowskis suggererende og rytmiske tekst til et norsk strippet for alle unødvendigheter. Det er nakent, dunkende og skittent, ikke ulikt stemningen i de mange barene, leilighetene og motellene den omflakkende Chinaski er innom på jakt etter stadig nye strøjobber understøttet av etterkrigstidens krisepakker i USA på 40- og 50-tallet.
Det er Bukowskis egne erfaringer med fyll, kvinnfolk og strøjobber som skildres rått, korthogd og vakkert gjennom 90 korte scener. Henry Chinaski er fatalist, han gjør det han må for å få penger til å skrive sine utallige noveller som stadig blir refusert, eller til flytende føde. Kvinnfolk koster også, selv om Henrys kvinnelige kumpaner velvillig bidrar til husholdningen med betalingin natura, enten det er til vert eller leietaker. Bukowski er en desillusjonert anarkist, og han forsvarer til siste vinskvett sin rett til å nekte å innordne seg systemet.
«Dette er vrengebildet av «New Deal», et nihilistisk forsvar for den autonome arbeidstaker i etterkrigs-USA, godt fyrt oppunder av et brennende ønske om å skrive og en brennende tørst å slukke.» Det skriver Terje Thorsen, anmelder, oversetter og Bukowski-fantast i et kjærlig ettertenksomt etterord.
Bukowskis forfatterskap er i en klasse for seg. Det er morsomt, du ler, men gråten sitter som en klump i halsen med bismak av spy.
ANNE SCHÄFFER
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
