«Saltvannstyper» inneholder dikt og essays, fotografier og bildekunst som ifølge undertittelen gir et historisk utsyn over rygers og horders landskap. Men poenget er egentlig å gripe haugalendingens lynne og gemytt, kilt som han og hun er mellom de to fylkenes landskapsformer. Haugalendingen er mer å anse som en bastardfigur med flerdobbelt opphav, heri opptatt oversjøiske impulser etter besøk i fremmede havner, enn et slags rent, originalt og hjemmeheklet produkt.
Boken er en sterkt omarbeidet versjon av «Haugalandet. Ferd i folk og natur» fra 1998. Gjennom ulike vinklinger, bilder og litterære former feirer og nyanserer boken heller forståelsen av - eller forsterker undringen over - forholdet mellom landskap og folkekarakter. På ikke-systematisk vis blir landskapet betraktet gjennom diktets og essayets allsidige litterære prisme. Vi finner et rikt utvalg dikt plukket fra hele Kolbein Falkeids 45 år lange poetiske forfatterskap. Blant dikt og bilder står også essayistisk prosa hvor Falkeid gjør lærde, personlige og underfundige avstikkere og peilinger i etymologiske, geologiske, topografiske og antropologiske sammenhenger.
Falkeid viser hvordan klima, historie og landskapsformer har påvirket haugalendingen. Men som dannende kraft og hjemsted kommer havet - som natur, arbeidsplass, nærings- og utferdsvei - til å stå i en særstilling i boken, slik det også gjør i Falkeids poesi for øvrig. Diktet «Hjemkomst til havet» fra samlingen «Horisontene» (1975) viser for eksempel godt den kombinasjon av utferdstrang og hjemlengsel som er et tematisk og eksistensielt grunndrag i Falkeids poesi.
I praktbøker fungerer ofte tekst og bilde som rene illustrasjoner som overvelder med glans og polert finish. Denne bokens løse og overraskende komposisjon, samt sansen for avkroker og det forsvinnende som diktene solidarisk løfter frem, gjør boken til noe mer - eller mindre. Kanskje kan diktet «De som melder seg», hentet fra «Kaffekjelens vinger» (1988) best vise hva og hvem denne boken hyller: «De som melder seg / kommer alltid fra mørket der bak ved muren. / Det er ikke ansikter du drar kjensel på».
SINDRE EKRHEIM
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
