«Alle bor for seg selv, på sin egen eiendom, er skeptiske til naboen, høster kornet, teller penger og bryr seg ikke om noe annet». Slik beskriver den aldrende fortellerstemmen, Silvio, det konservative landsbysamfunnet øst i Frankrike som danner rammen rundt en liten, men kompleks fortelling om skjult lidenskap, om drap og forbudt kjærlighet. Altså det stikk motsatte av de verdiene innbyggerne der bygger livene sine på; eiendomsfølelse, trofasthet mot jorden og mot familien.
Hett blod, «Chaleur du Sang», handler om den altopp- slukende kjærligheten - l'amour fou - som i verste fall leder til mord. Det handler om hvordan blodet langsomt kjølner i årene med tiden og om hvordan alderen slører til fatale hendelser i yngre år, slik at de går i glemmeboken - nesten.
«Hvem ville vel så til åkeren hvis man kjente avlingen på forhånd», sier Silvio, som kjenner til langt mer enn han lar slippe ut langsomt. Og den gamle bonden Declos gjør opp status før han skal dø fra sin altfor unge hustru - som bærer på sin hemmelighet: «¿selv om han vet han blir bedratt, kommer han til å vokte seg vel for å handle på en slik måte at folk får mistanke om ekteskapsbruddet. Det er både et spørsmål om stolthet og om trofasthet mot sine egne, en slags solidaritet som hersker her omkring, og som knytter ektemannen til hans kone, barna til faren. På den måten blir alt hat dekket over, slik at det ikke oppstår noen skandale, og ingen får vite noe.»
I en tekst knapt lenger enn en novelle, klarer Irène Némirovsky å beskrive et samfunns moral og umoral og tegne portretter som lever. Den russisk-jødiske forfatteren og bankierdatteren Némirovsky (født i Kiev 1903, død i Auschwitz 1942) gjemte unna manuskriptene sine på ulike steder etter at hun flyktet fra Paris til den lille landsbyen Issy L'Evéque i 1940. Her utviklet hun karakterene i suksessromanen «Storm i juni», hvis manuskript ble funnet i en koffert døtrene hennes fikk gjemt unna i 1942. Manuskriptet til «Hett blod» ble nylig funnet hos venner av familien. Enda et litterært funn av en forfatter som lenge forsvant i glemselen, for å gjenoppstå som en Fugl Fønix i den litterære offentligheten - og i en norsk språkdrakt signert Kjell Olaf Jensen som avspeiler tiden og tematikken på en sober måte.
ANNE SCHÄFFER
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
