Denne gjendiktningen av den belgiske forfatteren Henri Michaux (1899-1984) tar utgangspunkt i hans såkalte «tegnforfatterskap», som tidligere ikke har vært presentert på norsk. «Plume», forfatterens mest kjente prosabok, og noen av diktene er tidligere oversatt til norsk.
Michaux sitt forfatterskap er mildt sagt mangslungent. Det består av kortere og lengre prosa, kalligrafi, strektegninger, reiseskildringer, dikt og essays. Forfatterskapet, som preges av intens eksperimentering hvor det også inngår skriving under innflytelse av hallusinogene substanser, lar seg ikke underordnes en -isme. Men dersom en tolker surrealismebegrepet vidt, hører han til et sted i dets periferi.
Selv om Michaux var skeptisk til begreper om det skjønne og vakre, blant annet fordi han var mer opptatt av å fokusere på hva skrivingen gjør enn hva den er, kan en ikke underslå at Gasspedals utgivelse behager øyet: Blandingen av kinesisk kalligrafi satt med rødt og sort, strektegninger av insektliknende vesener, tusj- og penneriss som leder tanken mot helleristningen og hulemaleriet, samt smakfullt plassert tekst, gjør boken til et objekt i seg selv.
Michaux skrev engang i et essay at bøker er kjedelige fordi du ikke kan bevege deg omkring i dem etter eget ønske. I så måte er hans forfatterskap et radikalt forsøk på å bryte lesningens hierarkiske linearitet og dens semantiske tvang. Ved å stille det vestlige og orientalske skriftsystem mot hverandre, viser Michaux til tegnenes fysiske og bildemessige side. Dermed peker han på en frigjørende bevegelse; for hvordan en beveger seg rundt i et bilde, i motsetning til i skrift, er likegyldig. Michaux drømmer om et språk uten alfabet; et språk bare av rene streker som kommuniserer uten å skape altfor tydelige ideer. «Rive opp i en strek / mot fasten, forsakelsen / mot svadaen, svekkelsen // Fornekte, trekke fra, trekke tilbake i en strek».
Michaux beskriver ikke en annen verden ved hjelp av språket fra vår verden, men taler om den andre verden gjennom et fremmed og oppkonstruert språk. I en viss forstand har disse bildene og tekstene forlatt vår verden. Men Simen Hagerup har tatt dem med tilbake, på norsk, i en bok som tåler å bli bladd frem og tilbake i.
SINDRE EKRHEIM
Er du enig med vår anmelder? Diskutér her:
