Utvannet absurdisme

Småmorsom, men stillestående litterær lek

«Circulus»

At livet og kunsten lett kan komme på kollisjonskurs, er en sannhet uten særlige modifikasjoner, og den har gitt støtet til en rekke - nettopp - kunstverk, som bearbeider denne tematikken. Bjørnar Berg griper dermed fatt i en velprøvd materie i sin andre roman, men det gjør han ikke uten særpreg - så lenge det varer.



Hovedpersonen Bernard er besatt av tanken på å tegne en perfekt sirkel på frihånd. Han loggfører de sisyfos-aktige forsøkene sine med vitenskapelig presisjon, i sterk kontrast til det kaoset som råder rundt ham. Kaoset får en ny og utvidet betydning da agenten hans gir ham et sjokkvarsel om at han er på konkursens rand, og at han derfor for guds skyld må gjenoppta malingen, som han har hatt et visst økonomisk hell med tidligere. Bernard lar seg overtale, men aktmodellen kommer bare på døren hans for å avlevere datteren Julia og selv dra på ferie - deresfellesdatter, viser det seg.



Situasjonen kompliseres ytterligere ved at det oppstår et økende spenningsforhold mellom Bernard og agenten Massimini, noe som henger sammen med agentens verdifulle samling av bowlerhatter, som igjen, på obskurt filosofisk vis, henger sammen med Bernards bestrebelser på å få den fullendte sirkel ned på papiret. Og når den vekslevoksne Julia i tillegg blir et ytterst aktivt og ustyrlig medlem av husholdningen, er det duket for en stripe farsepregede forviklinger og fortredeligheter.

Berg utnytter godt det Erasmus Montanus-lignende skillet mellom den oppblåste kunstnermyten Bernard omgir seg med, og de nære tings påtrengende trivialitet, og moralen henger vel ganske klart i luften; at det er det tilsynelatende trivielle som gir kunsten både den grokraft og den satsplanke den ikke kan klare seg foruten. Vel og bra, men å kalle Circulus en vellykket roman av den grunn, kan ikke forsvares. Til det resirkulerer den i altfor stor grad allerede ettertrykkelig fremlagte poenger, og personene har ikke noe egenverd, men fungerer som retoriske sprøytepistoler med dalende formkurve, på linje med fortellingen som helhet.

PÅL GERHARD OLSEN

Er du enig med vår anmelder? Diskutér her:

Siste fra Litteratur

Bilder

  • Fury

    1 2 3 4 5 6

    «Fury»: Brad Pitt spiller macho farsfigur i intenst krigsdrama

  • Turist

    1 2 3 4 5 6

    «Turist»: Ruben Östlund retter et nådeløst kamera mot parforholdet og spør: Vet du helt sikkert hvem du lever med?

  • Bjørnøya

    1 2 3 4 5 6

    «Bjørnøya»: Enkle, trivielle livsinnsikter i værbitt landskap. Mest til intern bruk.

  • Miraklene i Toscana

    1 2 3 4 5 6

    «Miraklene i Toscana»: Ungpikeliv i skjæringspunktet mellom realisme og fabel

  • Snowpiercer

    1 2 3 4 5 6

    Regi: Bong Joon-Ho, Frankrike/Korea/Tsjekkia/USA, 15 år, 2 timer 6 minutt

  • Bergenske Joachim Carr gjorde rent bord i Grieg-konkurransen

  • Bergenske Joachim Carr gjorde rent bord i Grieg-konkurransen

  • Vaffelhjarte

    Den Nationale Scene/Sogn og Fjordane Teater, Av Maria Parr, Dramatiker Jesper Halle, Regissør Cecilie Askeland Mosli, Med: Sulekha Ali Omar, Preben Hodneland, Idun Losnegård, Julia Bache-Wiig, Sigmund Njøs Hovind, Sissel Ingri Tank-Nielsen, Jonatan Filip og Sverre Røssummoen, Scenograf Milja Salovaara, Kostymedesigner Milja Salovaara, Koreograf Hilde Sol Erdal, Lysdesigner Marte Stormo, Komponist Odd Nordstoga, Dramaturg Solrun Toft Iversen

  • Hellemyrsfolket

    Musikk: Julian Berntzen. Tekst: Gunnar Staalesen. Sangtekster: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen. Regi: Johan Osuldsen. Koreografi: Johan Osuldsen og Belinda Braza. Scenografi og kostymer: Tine Schwab.

  • Hellemyrsfolket

    Musikk: Julian Berntzen. Tekst: Gunnar Staalesen. Sangtekster: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen. Regi: Johan Osuldsen. Koreografi: Johan Osuldsen og Belinda Braza. Scenografi og kostymer: Tine Schwab.

Fakta

bok/roman
Bjørnar Berg
«Circulus»

Transit Forlag