«Eg sit på ei gammal avis på ein traktortilhengar på veg inn i den verste sommaren i mitt liv. Mamma og pappa har reist til Kreta for å finna igjen kjærleiken. Eg tvilar på dei vil finna anna enn fleire grunnar for å hata kvarandre».
Slik er opptakten til romanen «Monstertanta», Røsslands første bok for barn. 31-åringen fra Tysnes har skrevet fire nynorskromaner for ungdom.
– Alle mine bøker er skrevet for jenter, og det er et bevisst valg. Jeg synes det er viktig å ha en målgruppe. Forsøker en å treffe alle, treffer en ingen. Vår store bekymring er at gutter ikke leser, men det fokuseres sjelden på gladnyheten om at jenter leser. Det finnes så mange kule bøker for gutter at jeg ikke ser det som min oppgave å skrive for dem, sier Ingelin Røssland.
Barns maktesløshet i forhold til voksne er et viktig tema for Ingelin Røssland.
– I bøker finner man ofte barn som setter de voksne på plass. Slik er det veldig sjelden i virkeligheten. Barn kan ofte føle seg maktesløse i foreldrenes spill. De kan veldig sjelden ta bestemmelser om hvor de skal bo. Samtidig er foreldre kanskje slepphendte andre steder, for å kompensere, sier forfatteren.
En borteseier på nynorsk
Røssland er forarget over forfattere som hevder at det bare er å riste ut en barnebok fra ermet.
– Det å vokse opp, og å være tenåring er en alvorlig greie. Det er så mye som står på spill, og grunnlaget for den personen man er senere blir lagt. Det du leser og opplever i barndommen er sterkere enn alt annet som kommer senere. Den usikkerheten eller tryggheten du fikk som barn, bærer du med deg resten av livet. Det er respektløst å slurve i barne- og ungdomsboksjangeren.
Røssland er en produktiv forfatter, til tross for at hun har fulltidsjobb som produsent for NRK-programmet Newton i Trondheim. Nylig fikk hun Ungdomsboksprisen 2007 for fjorårets roman, «Handgranateple». Juryen var 100 lesere fra Oppland og Hedmark. Prisen er Norges eneste ungdomsbokpris delt ut av elever i ungdomsskolen.
– Veldig kjekt og overraskende at det skulle skje. En borteseier fordi Oppland og Hedmark ikke akkurat er i kjerneområdet for å elske nynorsk, sier Ingelin Røssland.
Vi er alle sårbare
I takketalen bedyret hun at hun ikke hadde vært like glad siden yndlingsbandet Pet Shop Boys slapp sin musikkvideo «It´s a sin» i 1987.
Røssland beskriver «Handgranateple» som en vond og alvorlig roman. Den handler om Anja som flytter fra fjordlandskapet til byen, og som etter hvert trekkes inn i jentevold.
– Det er så lett å si at dette kunne jeg aldri ha gjort, men vi er alle sårbare, og kan komme til å gjøre hva som helst hvis forholdene blir lagt til rette for det. Jeg hadde lyst til å undersøke hva det er som driver jenter ikke bare til å drive med psykisk mobbing, men også til å slå.
Tittelen «Handgranateple» var bokens begynnelse.
– Eplemotivet minner om Hardanger, om selvet symbolet for det nasjonale, det egentlige Norge. Men kan også samtidig romme noe råttent; eplet i hagen. Det rommer både skjønnhet og synd, Judas og det bibelske.
