Det går en etisk grense

Det er etisk legitimt å gjøre leserne kvalme, provoserte og opprørte. Men ikke å skildre den absolutte ondskap for barn.

Paul Leer-Salvesen er professor i etikk og teologi ved Høgskolen i Agder, og forfatter av både fag- og skjønnlitteratur. Han mener man har et etisk ansvar idet man løfter pennen.

– Så lenge ord kan påvirke andre mennesker, opprettholde maktfunksjoner, tilsløre forhold og være et effektivt våpen, er det viktig å føre en etisk debatt om verkene, sier Leer-Salvesen, som håper å bli trodd på å ikke være moralist.

Kritikkens etiske ansvar
– Også i forskermiljøet er vi livredd for å fremstå som moralister. Kanskje fører det til at vi lar viktige oppgaver ligge, sier han.

Derimot mener han at den etiske debatten er levende i forfattermiljøene, men at det er sjelden man sporer det i litteraturkritikken.

– Forsømmer kritikken sitt etiske ansvar?

– De kunne ta den dimensjonen mer alvorlig. I det siste har vi sett eksempler der journalister skriver fagbøker med en helt annen etisk kodeks enn om de hadde skrevet i en avis. Det må man kunne diskutere.

Nei til absolutt ondskap
Det ekle og heslige er en viktig del av kunsten, sier etikkprofessoren. Det kan være et poeng å bli kvalm.

– Men man må kunne spørre forfatteren: Hvorfor gjør du det? For å få oss til å tenke, eller som en form for underholdning?

Ifølge Leer-Salvesen er særlig barnebokforfattere seg sitt etiske ansvar bevisst.

– En av mine etikerhelter, Knud E. Løgstrup, holdt et fantastisk foredrag hvor han sa: «Den som tar håpet fra et barn er en niding på jord».

– Men man må kunne problematisere ting i barnebøker?

– Naturligvis, men skildrer man den absolutte ondskap, det absolutte mørke, da går man over en grense.

Lært etikk av drapsmenn
Leer-Salvesen tok doktorgraden på drap. Han fulgte 13 drapsdømte menn over to år, og skrev om deres forestilling om skyld.

– Jeg kom borti skildringer av det grusomme, onde, groteske, og samtidig spørsmålet: «Hvordan kunne det skje?»

Vi kommer inn på Torbjörn Tännsjös bok som spør om det noen ganger er rett å drepe. Et skremmende spørsmål i offentligheten?

– Ja, men alternativet er å holde kjeft. La ting ligge, fordi de er for vanskelige. Den etiske debatten om å ta liv er et av selve kjennetegnene på en kultur hvor det finnes en etikk. Tenk deg et samfunn hvor debatten ikke fantes, men at man tok liv likevel.

– I hvilken grad spiller teologien inn i etikksynet ditt?

– Det betyr i hvert fall at jeg har lyst til å sitere Paulus: «Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg». Setningen viser hvor komplisert veien fra motiv til handling kan være. De drapsdømte jeg fulgte, visste mye om denne kompleksiteten. Det er disse jeg har lært mest etikk av.

Siste fra Litteratur

Fakta

Bilder

ETISK BEVISST: Etikkprofessor Paul Leer-Salvesen mener at man finner den største etiske bevisstheten i barne- og ungdomslitteraturen og i gode krimromaner. - Stieg Larsson skriver jo rene lærebøker i etikk, sier han. FOTO: Solum, Stian Lysberg

TEGNESERIER