Espolin forenklet

Barne- og ungdomsbokforfatteren Linda Lilleviks bok om Kaare Espolin Johnson (1907–1994) kroner 100-års jubileet for den nordnorske billedkunstnerens fødsel. Så langt er det utgitt tre bøker, derav en nyutgivelse, om kunstneren i jubileumsåret.

Denne lyriske, personlige og episodiske biografien er didaktisk tilrettelagt for ungdom gjennom et enkelt og forklarende språk (om nordnorsk historie, om kunsteknikker) og et rikt og til dels ukjent bildeutvalg som følger teksten. Boken fungerer også for eldre lesere, som en første innføring i, eller en gledelig gjenoppfrisking av Espolin Johnsons kunstnerskap.

Lillevik fokuserer på barndommen i Nord-Norge, og starter der. Ikke med den milde, gode barndomstiden i Vadsø og på morfarens gård Kveldro i Jarfjord nær grensen til Russland. Leseren kastes rett inn i kunstnerens traumatiske tid i Bodø dit sakførerfaren flyttet familien da Kaare var 12. Der ble kunstneren in spe skånselsløst mobbet for sitt svake syn og sine sterke briller. Kaare Espolin Johnsons svaksynthet preget livet og kunsten hans. Det som var hans handikap ble og hans styrke, ifølge ham selv fordi han ble holdt utenfor fellesskapet og på den måten fikk anledning til å betrakte verden utenfra.

Hans særegne tegneteknikk, han skrapte frem lyset fra en mørk bakgrunn, var direkte resultat av nærsyntheten. I denne blandingsteknikken og i litografier, skrapte han frem eventyrlige bilder av mennesker og natur som etter hvert rørte et stort publikum. Motivene hentet han fra Nord-Norges historie, pomorer og brent jord, fra fjellet, havet, lofotfisket, men også bildene fra Telemark, dit han og kona Ba syklet på bryllupsreise fra Oslo, hører til blant de kjente og kjæreste arbeidene. Veien til posisjonen som en folkets billedkunstner, for en sakfører- og senere politimestersønn, var lang og hard, som et klassisk kunstnerliv seg hør og bør før det krones med suksess, offentlige innkjøp, heder og ære og eget galleri i Lofoten. I medrivende anekdotisk form, ispedd faktarammer, forteller Lillevik om barndom og ungdom i nord, illustrasjoner i «Arbeidermagasinet», langt senere utsmykningsarbeider på hurtigrutene, og som illustratør av Regine Normanns eventyr og Johan Boyers «Den siste viking».

Vi får vite litt og antydet en del om hans private liv, om Ba, om barna og en ny kjærlighet mot slutten av livet. Det likner et slags eventyr, der bildene forteller mer enn halve historien. Lillevik har plukket nennsomt i familiens private fotoalbum og hos tidens fotografer som Axel Lindahl og Jakob Lauritz Smith Bredrup.

Resultatet er en biografisk tilnærming der tolkning og kunsthistorisk plassering er utelatt til fordel for en invitasjon til en medskapende innlevelse i Kaare Espolin Johnsons liv og kunstnerskap.

^{ANNE SCHÄFFER}