Jules Verne er kjent for bøker som «Jorden rundt på åtti dager», «En verdensomseiling under havet» og andre teknologioptimistiske fremtidsvisjoner. Han var en spennende forfatter i sin samtid, og mange av bøkene hans er fortsatt underholdende lesning. I høst har enda en av Vernes klassikere for barn og unge kommet på norsk. Bente Christensen har oversatt «Mathias Sandorf» for Vidarforlaget.
«Mathias Sandorf» er en nokså utypisk Verne-roman. Utgangspunktet er ikke teknologisk, men storpolitisk. Sammen med «Michael Strogoff» og «La Maison à vapeur» tilhører romanen en trio med bøker fra Europas store imperier. Østerrike-Ungarn er bakteppet i «Mathias Sandorf», og handlingens startpunkt er en magyarsk greves sammensvergelse mot staten. Han blir forrådt i sitt forsøk på å frigjøre Ungarn, og resten av romanen følger hans innbitte hevntokt mot forræderne.
Det er først og fremst geografien og etnografien som spiller hovedrollen her. Romanen er en hyllest til «det praktfulle og poetiske Middelhavet». Verne beskriver landskapene, byene og det lappeteppet av folkegrupper som bebor området. Det er malerisk skildret, konkret og detaljert, samtidig som Verne bruker store ord og brede strøk.
Den franske forfatteren er en stemme fra fortiden, da nasjonalitet og kjønn bestemte hvem du var i verden. Verne kunne med største selvfølgelighet skrive: «selv om huden hans var mørkebrun, lignet han med sine feilfrie trekk mer på en hvit enn på en neger» eller «hun hadde alle kvinnens dyder». Formuleringer som ingen moderne bok ville sluppet unna med.
Romanen har ellers et plott som en middels kioskroman. De gjennomsiktige intrigene inneholder flammende kjærlighet, skjulte identiteter og store pengesummer. Selv om det også må nevnes at boken har innslag av den teknologiske entusiasmen som kjennetegner Verne, og at et fåtall karakterer er fascinerende i all sin karikerte enkelhet.
Etter mitt syn er ikke dette en bok som bør leses fordi den er spennende. Den bør leses som et historisk dokument. Jeg håper derfor at norske barn slipper «Mathias Sandorf» som høytlesning, og at norsk ungdom leser den med historisk interesse og distanse.
PETRA J. HELGESEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
