Tidsbilder fra det utskjelte 70-tallet
I fjor høst kom boken om 1960-årenes Bergen, sett fra avisen og bildearkivet i Bergens Tidende. I år er det 1970-tallets tur.
AV: trude haug
Tiden for faner og frigjøring, kriser og konkurser, timelange køer i utelivsbransjen, galopperende oljealder, sterke kjendisbesøk og helbergenske folkefester.
Redaksjonskomiteen har bestått av de samme fire personene som sist, journalist Truls Synnestvedt, fotograf Knut Strand, bildearkivar Torleif Trettenes og journalist Frode Bjerkestrand.
Vi ba dem velge et bilde fra boken og begrunne hvorfor de plukket ut akkurat det.
TRULS SYNNESTVEDT, journalist:
FOTO: Jan M Lilleb�
– Det har vært veldig artig å grave frem sin egen fortid med denne boken. Like gøy som det var sist med boken om sekstitallet. Denne gangen har det utkrystallisert seg helt nye tema enn det vi hadde sist. Det er blitt en annen tid.
Når jeg velger meg bildet fra køen på Wesselstuen en fredagskveld i januar 1977, er det fordi det gir meg så mange minner fra den tiden jeg selv gikk der. Det er et veldig typisk bilde som viser køene vi måtte stå i på den tiden. I timevis sto vi for å komme inn på utestedene den gangen.
Selv var jeg blitt journalist og jobbet i BA. Og jeg tror vi var på Wessel etter morgenmøtet og spiste frokost omtrent hver eneste formiddag. Det gikk i løsebrød med gammelost og te.
Vi mannfolk hadde noen problemer som damene ikke hadde. For å komme inn på utestedene ble det krevd at vi skulle ha på oss slips, dressjakke og noe annet enn dongeribukser. Ikke skulle vi ha langt hår heller. Dette klarte vi på forskjellig vis å unngå.
Supergjesten på Wesselstuen var BAs krimjournalist Jan Andersen. Når hans latter runget gjennom lokalet, følte vi oss hjemme.
KNUT STRAND, fotograf:
FOTO: Erik Berglund
– Vi var langt flere fotografer i BT på 1970-tallet enn i tiåret før. Fram til 1968 var det tre fotografer i avisen. Siden ble det ansatt mange flere. Det utviklet seg en annen form for fotojournalistikk på 70-tallet fordi bildene fikk større plass i avisen, og kom til å utgjøre egne bildefortellinger. Det var ikke det at bildene i seg selv var bedre. Det ble tatt veldig gode bilder på 60-tallet, men i en avis endrer bildespråket seg hele tiden.
Bildet fra Torgallmenningen med de to damene i hotpants synes jeg er en fin oppsummering av syttiårene, med store brytninger og frigjøring på mange områder. Særlig kvinnene kommer da. Bare se på damen til høyre i bildet som klåmholder på tasken og ser bestyrtet på de nye, unge og frigjorte kvinnene med de utfordrende klærne.
Vi har jo beskrevet tiåret som tiden med faner og frigjøring, og det ble stilt krav om både det ene og det andre, mot prisstigning, forverrede levekår og kvinneundertrykking. Boken har en egen bolk om da «alle» demonstrerte det.
TORLEIF TRETTENES, fotoarkivar:
FOTO: Jan M Lilleb�
– Vi kunne ha laget tre bøker fra dette tiåret. På syttitallet var det jo gjerne flere bilder til hver sak. Det har vært en fordel å kunne trekke på et helt yrkesliv i Bergens Tidendes bildearkiv i dette arbeidet. Men det er med meg som med de fleste andre, noe husker en veldig godt og noe er helt borte.
Bildet av det nedsnødde lokomotivet inne i Gravhalstunnelen viser virkelig naturkreftene i sving. Linjearbeiderne fra NSB står og mønstrer maskinen som må graves ut av snøhaugen. Det var et forferdelig vær. Jeg mener det var i vinterferien. Det er flere bilder i boken fra denne kaoshelgen i mars 1979. Blant annet et snøras som traff driftsbygningen til Arnold Sæterdal i Vaksdal og drepte sauene hans og et ras som tok både vei og jernbanelinje ved Takvam på Skyggjestrand. I det hele tatt var det mye uvær og storm den gangen også. «Neste stasjon er Finse, tre døgns opphold», var et munnhell fra den tiden.
Og så var det godt med nedbør. Fra høsten 1975 har vi et særdeles vått bilde fra Straumeveien i 1975. Katastroferegn, kalte BT det.
FRODE BJERKESTRAND, journalist:
FOTO: Knut Strand
– Det var stor forskjell på seksti- og syttitallet. Hvis en legger forsiden på boken fra 60-tallet ved siden av den nye fra 70-tallet, ser en det med en gang. Kontrasten er ekstremt talende. Begge er tatt ute i bybildet og viser folk, klær og kroppsholdninger. På syttitallet begynte folk å fjerne seg fra likhetsprinsippet, og ble mer frigjorte. For noen tok det helt av og de havnet i den andre enden av skalaen. Derfor blir forskjellene så talende. Bildene fra syttitallet har et antiautoritært preg. Jeg tror faktisk vi er mer konforme nå enn det folk torde å være da.
Bildet er fra stuntshowet på Møhlenprisbanen har mye humor. Og det viser en utrolig ublasert form for underholdning. Se på alle de fremmøtte som er kommet for å se på en som krasjlander med en bil. Jeg er ikke en gang sikker på om føreren hadde sikkerhetsbelte.
Boken har også bilde av en person som hopper fra Sentralbadet, og en annen som går på stram line fra Sundt til Hotel Norge uten sikring. Det var en frigjørende, ublasert og direkte form for underholdning som trakk et stort publikum.
Hva forbinder du med 70-tallet?
Les også
Siste fra Litteratur
- Den verdensberømte franske filosofen og eksistensialisten Jean Paul Sartre besøkte Bergen i juli 1970.
- Bergen hadde skoproduksjon helt til 1978. Da la Wenner-Sko i Sandviken ned driften. De laget to hundre par sko om dagen.
- Da musikalen «Hår» ble satt opp på DNS i 1970, kalte Bjørgvin-biskop Per Juvkam oppsetningen «et forræderi mot hjemmene».
- Det var kaggedo i 477 hus i Bergen og de måtte hentes frem med handemakt fra boder og kjellerrom av Renholdsverkets kaggepatrulje.
- Etter en lummer vinter kommer plutselig påsken med blåswixføre i 1973. Det var nesten ikke til å tro, skriver BT. Kjente toner, eller?
Relaterte bilder
TO TIÅR: Forsidene på boken om sekstitallet og syttitallet. Ti år imellom, men tidsånden er i ferd med å endre seg radikalt.