Siden 1995 har Norge etablert syv fribyer for forfulgte forfattere. Etter to år har Bergen ennå ikke besvart oppfordringen om å bli den åttende.
AV:
silje
stavrum
norevik
Publisert: Oppdatert:
Mens Stavanger har gitt eksil til fem forfattere, har Bergen ennå ikke sett seg råd til en eneste en.
- Bergen pleier da å markere seg litt bedre, kommenterer Kjell Olaf Jensen. Han er formann i den norske avdelingen av PEN, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.
På verdensbasis har den internasjonale PEN-klubben en halvårsrapport som viser at 700 forfattere er forfulgt på grunn av sine bøker eller oversettelser.
For irakiske forfattere er forholdene spesielt alvorlige.
- Her er situasjonen fullstendig desperat. Av de cirka elleve irakiske forfatterne vi har detaljert kjennskap til, er to blitt drept, to lever i flukt i Syria, mens tre av disse har vi fått til Norge, forteller Kjell Olaf Jensen.
En av de forfulgte forfatterne opplevde at huset hans ble påtent. Han overlevde fordi han ikke var hjemme. Det gjorde ikke hans to mindreårige søstre, forteller Jensen.
Forfulgt uansett innhold De forfulgte forfatterne har ikke nødvendigvis utgitt politisk, regime-kritiserende litteratur. Oversettere av utenlandsk litteratur kan være spesielt utsatt.
- Uansett hva man skriver eller sier i Irak, er det alltid en gruppe som reagerer. Oversetter man engelsk litteratur, er det veldig lett å fremstille det som man støtter de amerikanske okkupasjonsstyrkene. Det spiller ikke alltid noen rolle om man oversetter Shakespeare eller politiske tekster, forklarer Kjell Olaf Jensen.
Fribyordningen går ut på at man ønsker en forfulgt forfatter velkommen på en periode over to år. Man skal besørge leilighet og strøm til forfatteren. Det litterære miljøet i byen har et særlig ansvar for å danne et nettverk.
Kjell Olaf Jensen vil svært gjerne ha med Bergen som friby nummer åtte i Norge. Foreløpig har ikke byen villet hjelpe forfulgte forfattere.
- Det er to år siden vi hadde et positivt møte med kulturdirektøren i Bergen. Da ble vi bedt om å sende en skriftlig, offisiell henvendelse til kulturbyråden. Den har vi ennå ikke fått svar på.
Derimot sendte kommunen observatør og biblioteksjef Trine Kolderup Flaten til den første generalforsamlingen i ICORN (International Cities of Refuge Network) i juni.
Raftohuset stiller med hybel Pengemangel skal ha vært Bergen kommune sitt motargument i 2005.
- De økonomiske argumentene er svake. Belastningen er nemlig ikke stor. I Stavanger regnet man ut at bruttokostnadene er på en halv million. Dessuten får kommunen 100 000 kr i året per forfatter, også for familiemedlemmer, svarer Kjell Olaf Jensen.
Forfatterne er overføringsflyktninger og kommer derfor inn under statens introduksjonsprogram for flyktninger.
Etter to år har fribyen ikke lenger ansvar for forfatteren som da får ordinær flyktningstatus.
- Seks byer som er betydelig mindre enn Bergen har klart å bli friby, sier Jensen som poengterer at det ikke skal være noen «konkurranse».
- Det dreier seg om å hjelpe forfulgte forfattere.
Et kommunalt argument har dessuten vært at byen gjør sitt for menneskerettigheter gjennom Raftohuset.
- Men Raftohuset på sin side stiller jo en hybelleilighet til disposisjon, og er et ekstraargument som gjør Bergen mer velegnet, kommenterer Kjell Olaf Jensen.
Fribyordningen skal ikke være ensidig humanitær hjelp.
- Det er alltid berikende for et litterært miljø å få impulser utenfra. Fribyforfatteren i Tromsø har så å si besøkt alle de videregående skolene i regionen.
Den tyske forfatteren Günter Grass er blitt erklært uønsket i Israel som en reaksjon på et dikt hvor han omtaler landet som en trussel mot verdensfreden.
Halvor Folgerø og Finn Tokvam på leit etter mannen bak myten.
Fakta Fribyordningen:
På initiativ fra Salman Rushdie opprettet Det Internasjonale Forfatterparlamentet (IPW) i 1994 et internasjonalt nettverk av fristeder for forfulgte forfattere.
I 1995 erklærte Stavanger seg som fristed, og sluttet seg til nettverket som første norske by, i januar 1999 fulgte Kristiansand etter. Siden har større og mindre byer som, Molde, Trondheim, Tromsø, Oslo og Skien fulgt etter.
Som friby plikter man å stille leilighet til disposisjon for forfatteren, samt innlemme forfatteren i det lokale litterære miljøet. Ordningen opphører etter to år, da får forfatterne ordinær flyktningstatus.
