Ingen kan glemme Kevin Carters bilde fra 1992 av et radmagert sudansk barn som bøyer kroppen i tilsynelatende utmattelse, mens gribben venter i bakgrunnen. Dette, og flere andre dokumentariske bilder, fungerer som gjennomgående motiv i Øyvind Vågnes' siste roman «Sekundet før». Her går Vågnes tett på fotografiets etiske dimensjoner, både gjennom å problematisere virkelighetens Kevin Carter og ved å diskutere ringvirkningene av bildets ikoniske status.
Men først og fremst foregår romanen i fiksjonsform: Jonathan Becker synes å være en litt matlei fotograf som en dag blir vitne til en rikosjetterende handling - en mann setter fyr på seg selv foran et kunstmuseum. Becker videofotograferer handlingen som raskt sendes verden over. Denne hendelsen gir hovedpersonen rikelig med anledning til å reflektere over sin rolle hvor fotografiet får tilbakevirkende kraft. «Eg blir ikkje kvitt ei kjensle av. Han kremta. At eg er medskuldig. Ei kjensle av at det ikkje ville hendt om at det ikkje var for at eg filma det».
Parallelt møter vi kuratoren Kaja West, som også er vitne til hendelsen som foregårutenfor kunstmuseet hvor hun selv er i ferd med å åpne en kontroversiell utstilling. Både West og Becker er gjennomreflekterte mennesker somtenker over fotografiets posisjon i pendelen mellom dokumentasjon og iscenesettelse. Begge har også pågående kjærlighetsforhold som fungerer som gode undermotiv i beretningen.
Det er mye pent å si om Vågnes som forfatter. «Sekundet før» er godt håndverk. Den alternerer fint mellom to parallelle historier, og reflekterer samtidig flere pressehistoriske øyeblikk som gjør den både samfunnsrelevant og engasjerende. Som et essay om fotografiets filosofiske posisjon erromanen uten tvil laudabel.
Men skjønnlitteratur krever mer. Allerede fra side 24 opplever jeg at replikkene lugger. Det er et problem at figurene i denne romanen er så hyperreflekterte at de knapt ser ut vinduet uten at det ligger en filosofisk anskuelse bak. Slikoppleves deetter hvert som marionettedukker for akademikeren Vågnes, og ikke som troverdige, sanselige figurer som også føler, og ikke bare analyserer.
Den tyske forfatteren Günter Grass er blitt erklært uønsket i Israel som en reaksjon på et dikt hvor han omtaler landet som en trussel mot verdensfreden.
Gunnar Aasbø skulle hjem fra byen, og skulle betale med KontantSkyss-kortet sitt. Vekterne nektet. Det endte med at han ble påsatt håndjern og tatt med av politiet.
