Det er lett å forstå at «Utrenskning» fikk Nordisk Råds litteraturpris for i år. Finsk-estiske Sofi Oksanen forener her historisk stoff med eviggyldige tema i en uhyre velkomponert og medrivende roman. Det er imponerende at en så ung forfatter - 33 år og dermed den yngste vinneren i den nordiske prishistorien - lodder så dypt og med et så suverent overblikk former det omfattende materialet sitt.
60 års estisk historie utgjør både bokens rammeverk og nettverk, der fortellingen veksler mellom en nåtid som er den vestestiske landsbygden i 1992 og en fortid som i hovedsak dekker årene fra midten av 1930-tallet til 1960-tallet. Dermed fanger forfatteren opp både siste del av Estlands selvstendighetsperiode, russisk okkupasjon, tysk «befrielse» og årene under knallhardt sovjetisk fremmedstyre – pluss den nyvunne uavhengigheten fra 1991.
Her er saktens både historie og politikk, men det som bærer romanen er to sterke kvinneskjebner, skjebner som er tettere sammenvevd enn den ene av dem lenge er klar over. 67 år gamle Aliide Truu finner en morgen unge, forkomne Zara på tunet sitt. Hun er på rømmen fra sin brutale hallik, et av utallige ofre for rovkapitalismens trafficking.
Aliide er romanskikkelse mer enn nok i seg selv. Hun har hele sitt liv elsket søsterens ektemann og levd for ham også i sitt eget «fornuftsekteskap». Hun har fått merke sovjettidens mistenkeliggjøring, overvåking, forfølgelse og tortur - og den maktesløshet og frykt som ledsager kvinners utsatthet.
«Utrenskning» er en mangfoldig roman, som spiller på ulike strenger og berører mange motiv. Fra statlig terror og angiveri til folkelig overtro, fra syk kjærlighet til svik, fortielse og skam. Oksanen har en slående formuleringsevne, der presis og detaljrik prosa i Turid Farbregds fine oversettelse stundom nærmer seg poesien, stundom går over i det sanselige. Den inngående detaljrikdommen gir ekstra troverdighet til det som formidles og maner frem bilder av estisk hverdag.
Boken rommer mange hemmeligheter, og forfatteren vet å anrette stoffet på mest mulig virkningsfullt vis, slik at avsløringene kommer gradvis etter hvert som beretningen veksler mellom ulike tidsplan. Sterke, til dels svært sterke, og dramatiske hendelser skildres i et relativt nøkternt, tidvis tilbakeholdt språk. Dette gir ytterligere nerve og intensitet til en roman av sjelden kvalitet.
JAN H. LANDRO
Enig med vår anmelder? Si din mening.
