Ungdomsromanene er fortsatt fulle av unge jenter med sterke drømmer om kunstnerkarriere. Dea er snart ferdig på videregående og må velge vei videre. Det er pianist hun vil bli, men det vil ikke den myndige moren. Forfatter Lise Knudsen er selv musiker og komponist, og hennes profesjonelle og følsomme skildringer av Deas pianospill hever denne boken over ungpikebøkenes dusinvaredrømmerier. Korte noterekker fra klassiske musikkstykker innleder hvert kapittel og insisterer på musikkens nødvendighet i Deas liv. De som kan spille selv, vil merke hvordan musikken setter stemningen. Forfatterens korte setninger klinger med i all sin enkelhet. Dette er en intens bok som teller ned dag for dag til den store konserten.
Knudsen tar opp samme viktige tema som Ragnfrid Trohaug gjorde med ungdomsboken «Frå null til no» (2001). Hun viser hvor vanskelige liv det kan skjule seg bak fasaden til de skoleflinke jentene. Bak toppkarakterer og treklanger utvikler angsten seg.
Knudsen skildrer reaksjonene i kroppen gjennom bilder fra naturen: «Hun er en rundmurt brønn. Vannet presses opp langs kantene, opp i halsen.» Slike trauste metaforer er verken hentet fra hverdagen til Dea eller leserne. Dermed berører ikke angsten like umiddelbart som pianospillet. Iblant gir fortellingens angstfylte tankesprang mer inntrykk av en springende komponert bok enn et springende følelsesliv. Teksten kan bli i knappeste laget.
Sterkest er Deas tanker rundt de viktige valgene i livet. Hun spiller ikke først og fremst for å bli berømt eller få noe å leve av, men fordi det er en måte å leve på. Mangelen på forståelse for en jente som vil følge kunstens vei, er høyst aktuell: «Det er jo helt unyttig. Hun hjelper ingen. Bare seg selv, og det teller ikke.»
I likhet med fjorårets «Vinterdansen» av Mariangela Johansen Cacace, flytter Knudsen fokuset fra gevinsten for å leve ut kunstnerdrømmen til prisen for den. Forfatterne diskuterer meningen med et (over) ambisiøst liv når sjansen for å mislykkes er så stor. Det er ikke lenger gitt at drømmen vinner over mødrenes snusfornuft.
Den tyske forfatteren Günter Grass er blitt erklært uønsket i Israel som en reaksjon på et dikt hvor han omtaler landet som en trussel mot verdensfreden.
