Gir Løkkeberg rett om Holen-barna

- Et medlem av Milorg fortalte dette selv til meg like før han døde for vel to år siden. Han gjorde det helt klart at sentrale folk i Milorg fikk vite om den planlagte bombingen av Ubåtbunkeren bare noen timer før bombeflyene kom. Flere av dem sørget for at deres barn ikke var på Holen skole da bombene ble sluppet over Laksevåg. Det dreide seg vel om 10 til 12 av de 350 barna på Holen skole. Totalt ble 61 barn drept, sier Haugen.

- Rathke tar feil
Vidar Erik Haugen oppgir navnet på sin kilde til Bergens Tidende. Og BT har fått verifisert at vedkommende var en aktiv motstandsmann under annen verdenskrig. Han var også en godt kjent av Haugens familie.

- Jeg går ut med disse opplysningene nå fordi jeg føler det blir helt feil at forfatteren og filmskaperen Vibeke Løkkeberg blir mistrodd for sine uttalelser til BT i forrige uke. Det bærer helt galt av sted hvis anmeldelsen fra August Rathke mot Løkkeberg fører frem. Vibeke Løkkeberg har rett. August Rathke har feil. Milorgfolk reddet sine egne barn. Ikke alle Milorgfolk var orientert om det allierte angrepet. Men de som visste, sørget for at deres egne barn ikke ble rammet hvis noen av bombene havnet over skolen, sier Haugen.

Dokumentasjon?
- Kan du dokumentere opplysningene fra den avdøde milorgmannen?

- Både den britiske statsministeren Winston Churchill og den norske regjeringen i London hadde godkjent bombemål i Bergen. Og det var en kjent sak for svært mange i Bergen at både Ubåtbunkeren og BMV Laksevåg måtte være blant målene. Derfor var det jo mange som evakuerte fra Laksevåg. Den aktuelle dagen 4. oktober 1944 var det vel ingen som visste om før noen timer før. Min hjemmelsmann var usikker på hvordan meldingene ble mottatt, men sa at det var gjort observasjoner i Nordsjøen som ble meldt videre til Milorg i Bergen. Rundt en og en halv til to timer før bombingen visste flere i Milorg at Holen skole og andre bygninger på Laksevåg kunne være i fare. Derfor reagerte flere ved å sikre egne barn. Men slett ikke alle i Milorg var informert. Til det var tiden for knapp, sier Haugen.

- Jeg kan ikke dokumentere skriftlig hva min kilde fortalte. Men jeg hadde aldri gått ut med dette hvis jeg ikke kunne gå god for ham som en troverdig person, sier Haugen.

Historiebakgrunn
Haugen er selv historiker. 59-åringen ble cand.polit. ved Universitetet i Bergen i 1979, med historie hovedfag. Han har skrevet bok om Arbeiderpartiets virksomhet under annen verdenskrig. Han har blant annet jobbet som fylkessekretær, personalkonsulent og lektor. Han har hatt en rekke tillitsverv i Arbeiderpartiet, og blant annet vært formann for Bergen Arbeidersamfunn og medlem av bystyret i Bergen. Han har også vært ansatt ved Bergen Museum, men er nå uførepensjonist og bosatt i Jølster i Sogn og Fjordane.

- Med min bakgrunn hadde jeg aldri slengt ut påstander jeg ikke kunne stå inne for. Da jeg leste i BT at Vibeke Løkkeberg var politianmeldt for ærekrenkelser, måtte jeg bare fortelle det jeg visste. Løkkeberg har dessverre rett.