Forlaget Gasspedal kaller seg et mikroforlag, men er ikke så mikroskopiske. De står for utgivelsen av serien Biblioteket Gasspedal, fanzinen Grønn Kylling, enkeltutgivelser, samt samarbeid med tidsskrifter og poesifestivaler. Forlaget fronter ny, skandinavisk poesi, og ble startet av Audun Lindholm i 1999. Susanne Christensen og Øystein Vidnes har vært redaktører, og de samarbeider fremdeles med Lindholm i enkeltprosjekter.
Redaksjonell aksjonisme
Samarbeid er en grunntanke hos Lindholm.
– Vi hadde et samarbeid med poesifestivalen Audiatur, hvor vi utarbeidet katalogen sammen med Nypoesi.net, sier han og peker på en tykk bok. – Det er typisk for en ny, redaksjonell aksjonisme vi ser i Skandinavia. Små forlag samarbeider med tidsskrifter og festivaler, sier Lindholm, som selv er nyansatt redaktør i litteraturtidsskriftet Vagant.
Like rundt hjørnet står også et samarbeid med «Chain», et amerikansk tidsskrift hvor Matias Faldbakken fra Norge, Ida Börjel fra Sverige og Das Beckværk fra Danmark skal presenteres på engelsk.
– Man kan si at småforlagene oppstår som et resultat av en presset situasjon, men man kan også kalle det en frihetsmanifestasjon. Et svar på noe som mangler. Felles for de ulike utgivelsene til Gasspedal er at de står i litterære tradisjoner som knapt har vært utgitt i Norge, sier Lindholm. – For eksempel kan Vemund Solheim Ådland og Monica Aasprong leses i forhold til konkretismen. Og Das Beckværk befinner seg i krysningspunktet mellom samtidskunst, litteratur og politisk aktivisme.
– Hva slags respons får dere?
– Den beste responsen er tilsvarende initiativ fra andre. Enhver virksomhet avdekker en frihet, som Simone de Beauvoir sier.
Litteratur som synes
Forlaget Gasspedal går rundt takket være støtteordninger, og blir aldri butikk. Det er heller ikke meningen.
Utgivelsene er vanligvis små hefter som avhendes til 40-lappen. Formatet og prisen er hendig for å få utgivelsene ut i sirkulasjon. Men det fins også andre grunner til formattanken:
– Mange av tekstene kunne vært publisert i tidsskrifter, men det er et poeng at de skal være selvstendige. Det er med andre ord også et litteraturpolitisk utspill. Det fins ikke tradisjon for slike småutgivelser i Norge.
– Kan man si at Gasspedal er et «formforlag»? Da tenker jeg på at vi i den litterære offentligheten ofte drøfter litteraturens innhold.
– Ja, absolutt. Alle våre tekster synliggjør at de er litteratur, de er selvrefleksive. Det kommer også til syne i rammene vi setter for forfatterne. Man er vant til å tenke litteraturen i normalformater, mens våre formater forsøker å bryte med dette.
Mer selvstendige forfattere
Den litterære samtalen blir mer interessant med flere divergerende stemmer, mener Lindholm. Mangfoldet kan dessuten ha noe å si for hva slags forfattere vi får.
– Unge forfattere trenger ikke bare forholde seg til de etablerte institusjonene når de ser at det fins alternativer. Slik får de større handlefrihet og kan bli mer selvstendige. Men det viktigste er det som kan skje med selve tekstene når man endrer rammebetingelser som format og sjangerkrav. Gasspedals arbeid består i å legge til rette for at det skal kunne skrives annerledes.
