En fars varme og medlevende forsvarstale for sin sønn.
«Kjære Gabriel»
Halfdan W. Freihow benytter brevet som formell ramme for å fortelle sin nå ti år gamle autistiske sønn hvordan samlivet med ham har vært, hvordan han selv har manifestert sin særegne personlighet og virket inn på sine omgivelser. Denne nære tiltaleformen, fra et jeg til et du, er et lykkelig valg. Det inviterer ikke bare sønnen, men leserne direkte inn i teksten, du'et kan med letthet deles på mange, selv om den gåtefulle funksjonshemningen er aldri så enestående.
Freihow tegner et snitt gjennom en familie bosatt på en værbitt, saltoversprøytet øy på Vestlandet, med Gabriel som barometer for den totale sinnstilstanden. For en autistisk person er så utagerende, har et så stort nedslagsfelt at han griper dramatisk og drastisk inn i hele familiens eksistens. Et grunnleggende problem for en autist er manglende innlevelse i andre menneskers tanker og følelser, noe som gjør dem dårlig egnet til å delta i det sosiale spillet. Autister har også et slaveforhold til alle former for logiske systemer, ikke minst det språklige. Ironi, sarkasme og ord og uttrykk som kan ha flere betydninger, faller utenfor deres erkjennelseshorisont. Behovet for trygghet, stabilitet og faste rutiner er grenseløst, og når dette behovet av ulike grunner ikke ivaretas, kan det lede til voldsomme raserianfall. I et vakkert, klart meislet språk fører Freihow oss gjennom hele den truende labyrinten som en vanlig hverdag er for sønnen - vi følger ham opp på tindene av triumf, når autisme-diagnosen må være igjen nede i dalbunnen, vi følger ham i de tyngste stundene, når tilværelsen fortoner seg nattsvart og komplett ugjennomtrengelig. Og vi følger foreldrene; den nesten ubeskrivelige belastningen det er å ha et barn som krever så mye, når et annet liv også skal leves, med hverandre, med andre barn. Uten snev av dyneløfter-mentalitet i pakt med tidens rådende privatiseringsideologi, har Halfdan W. Freihow har skrevet en klok og lydhør kjærlighetserklæring på mørk bunn, i en dyrekjøpt bevegelse mot den blå himmelen bak sykdommens blylokk.
ANMELDT AV PÅL GERHARD OLSEN
