Det er ikke så ofte at barn gir seg i kast med helt nyskrevet musikk i den klassiske sjangeren. Høye tekniske krav og en uvant musikalsk estetikk er de vanligste hindringene. Lørdag kveld fungerte dette imidlertid helt utmerket da Avgarde-serien bød på hele åtte unge pianister som spilte ny musikk. Vanskelighetsgraden var overkommelig, og musikken hadde et befriende konsist musikalsk budskap. Faktisk ble opplevelsen mer enn innfridd, fordi du som lytter kan registrere at den nye musikken også appellerer til utøvernes egen fantasi.
Ingunn Nilsen ga en kontant versjon av Harri Wessmanns «Hør hvor det ljomer», mens Astrid Nilsen og Karoline Nordtvedt spilte med glød utdrag fra verk av Snorri S. Birgisson.
Ruth Bakke evner som komponist å skape virkningsfulle øyeblikk med enkle grep. «Klokkeklang i det fjerne» og «Brumlebuff, Samtale, Kattepoter og Fall til Ro» fungerte ypperlig med Anne-Marte Padøy Mathiesen og Caroline Baarøy som tiltalende utøvere. Norma del Joios «Night Song» og Tage Nielsens «Sol, Måne og Stjerner» hadde sympatiske formidlere i Amalie Forbord Fiksdal og Synne Løvold. «Regndråpe-etyde» av Egil Hovland avsluttet konserten, og Christian Sommerfelt laget en vakker tolkning av et verk som krever både klok frasering og musikalsk teft. Dette er et konsertkonsept som fungerte ypperlig. Vanskelighetsgraden kan gjerne økes neste gang, fordi barn utvilsomt er i stand til å mestre større oppgaver og bryte ned grenser.
