Trompetistens øvelse i ydmykhet

Cellist Åge Kvalbein har nettopp høstet applaus for Haydns Cellokonsert i C-dur. 153 unge musikere har deltatt på sommerskole på Halsnøy. I går var det avslutningskonsert i Grieghallen.

Solotrompetist Tine Thing Helseth entrer scenen i sølvgrå kjole som kler instrumentet av metall. Ensom, men med 119 symfonikere bak seg.

Minuttene før har hun stått helt stille; søkt fokus. Nå gjelder det. Utfordringen er å ikke overdrive.

- Hummels trompetkonsert er teknisk utfordrende. Musikalsk har den en enkel form, kunsten er derfor å ikke gjøre for mye, men bare spille og formidle, sier trompetisten.

Solistens ambisjon er å dra publikum ut av tid og sted med sitt avlange messinginstrument.

Det handler om å gå så opp i musikken at verden forsvinner for en stund. Slik et østerriksk folkehav ble borte for henne på rådhusplassen i Wien 12. mai i år.

Konsertnerver på t-banen
- Det der var en helt surrealistisk opplevelse, sier Helseth om den europeiske finalen i «Virtuos».

Bergenskonserten er over. Det internasjonale trompettalentet lurer på om det gjør noe om hun skifter fra galla til dongeri mens vi prater.

Fortsatt kan hun sitte på undergrunnsbanen i Oslo og kjenne nervene komme krypende før konserten i musikkhovedstaden. Hun hadde verdenskjente Wien Symfoniker i ryggen på Rathausplatz, og spilte sannsynligvis Hayden med «silkemyke poter» som en kritiker skrev.

Ikke siden Leif Ove Andsnes i 1986 har en nordmann nådd så høyt opp i den europeiske prestisjekonkurransen for unge musikere. 30 tv-kameraer fulgte Helseths opptreden som ble formidlet til millioner av seere i 18 land. Trompetisten fikk annenplass. Det er fortsatt litt uvirkelig.

Helseth nevner ikke at hun nylig ble tildelt Den norske solistpris for 2006. Eller at hun omtales som et «stjerneskudd av et solisttalent» med kvaliteter til å tangere verdens ypperste trompetister.

19-åringen blir derimot lettere beskjeden når vi spør hva hun drømmer om.

- Det er litt rart, men jeg har alltid ønsket å spille solo med store orkestre i utlandet. Chicago Symphony Orchestra, men også Oslo-Filharmonien er blant drømmene.

Fanfarer og trompetpoesi
Snart kan hun bli å finne i Bergen igjen. Foruten en sjekk på 100 000 kroner som går til trompetinnkjøp, innbefatter prisen et engasjement ved Festspillene i Bergen.

Men før det er timeplanen temmelig trang. Krakow, Salzburg, Stavanger, London og Sveits står for tur. Dessuten studerer hun under Arnulf Naur Nielsen ved Barrat Dues Musikkinstitutt.

- Jeg forsøker å øve mellom tre og fire timer hver dag. Men en del tid går også til mental forberedelse, og til reising.

Hun beskriver solokonserter som en fysisk og psykisk anstrengelse. Alt skal memoreres. Men konsertfeil er tilgivelige. Hun er ikke blant musikerne som ligger søvnløs og destruktive etter feilslag.

- Det skjer jo at man får jernteppe, men da har man mekanismer. Dessuten synes jeg at publikum skal tåle feil, man må bare gå videre, vi er jo ikke maskiner.

Siden hun var syv har hun forholdt seg trofast til trompeten.

- Du kan gå fra det majestetiske, fra fanfare til det lyriske. Med trompeten kan du vise veldig mange sider. Jeg forsøker å tenke på andre instrumenter når jeg spiller, for eksempel fiolin.

Trikset er å aldri bli skråsikker. Nervene og ydmykheten må være der, det skjerper konserten. Er man ikke nervøs, blir spillet dårligere, mener Helseth.

Musikeren er leder av ungdomsavdelingen av Lytterforeningen for klassisk musikk. Der har gjennomsnittsalderen hittil vært høy.

-Vi er ikke ute med pekefingeren, men synes mangfoldet blir glemt. Alt bør synes; folkemusikk, kor og orkester. Mange barn og unge er opptatt av korps, folkemusikk, kor og orkester., men til tv-programmene er det stort sett fotballstjerner og popstjerner som blir invitert.