Svenske Dan Fägerquist blir regnet som kanskje Skandinavias fremste tolker av Vladimir Visotskijs viser. Så bra var fremføringen han gjorde i Logen Bar i går kveld, at Fägerquist nesten gjør den russiske artistens materiale til sitt eget.
Den russiske poeten, skuespilleren og visesangeren Vladimir Visotskij blir av mange regnet som en slags Russlands svar på Dylan. Da han døde i 1980, bare 42 år gammel, var oppmøtet til begravelsen hans nesten like stor som da Josef Stalin ble gravlagt en mannsalder tidligere.
Nå var likevel den sterkt samfunnskritiske Vysotskij aldri noen populær mann hos sovjetiske myndigheter. Han ble så vidt tolerert av øvrigheten, men det var hos det brede lag av folket han var elsket. Nesten 600 sanger etterlot han seg, og de aller fleste ble spredd via dårlige kassettkopier.
Fägerquist maktet å vise den store spennvidden hos Visotskij. Både samfunnsrefseren, poeten og den folkelige og folkekjære. Her var ømme og vare kjærlighetsviser, morsomme historier om det å havne på sykehus og om farene og fordelene ved å bli påkjørt og drept og dermed slippe unna alle trivialiteter. Vi fikk også servert forklaringen på Mona Lisas underfundige smil.
Dette ble en kveld med Visotskijs viseskatt, men uten at Visotskijs navn overhode ble nevnt fra scenen. Hadde det ikke vært for at det sto på plakaten, kunne låtene gjerne fremstått som Fägerquist egne. I hans gjendiktninger ble sangene mer svenske enn russiske, og kunne ofte minne om Cornelis Vresvijk i sin storhetstid.
Til tross for sitt beskjedne og stillferdige ytre, er Dan Fägerquist sterk og intens når han lever seg inn i materialet. Et publikum på omkring tretti, noen som tilsier nesten fullt i det lille lokalet, fikk et godt innblikk i visene til den russiske poeten. Så får en heller bære over med at vi ikke fikk vite noe om personen Vladimir Vysotskij.
ANMELDT AV EINAR ENGELSTAD
