Tungt, rått og litt vått

Mens publikum svikter gamle helter som Simple Minds og Stevie Wonder, er heavytilhengerne fremdeles trofaste mot sine gamle guder.

Og de 20.000 som hadde innfunnet seg på Koengen i går kveld, fikk så visst valuta for pengene.

Fellestrekket for fansen var hankjønn med t-skjorte med Maiden-motiv og ekte og dypfølt begeistring

Artikkelen fortsetter under videoen.

FOLKETS DOM IRON MAIDEN

Enten det var de yngste på sju som nylig hadde oppdaget Eddie, eller foreldre og besteforeldregenerasjon som hadde fulgt med siden tidlig på 80-tallet. Fellestrekket for fansen var hankjønn med t-skjorte med Maiden-motiv og ekte og dypfølt begeistring.

Sist Maiden besøkte Bergen og Vestlandshallen for snart fire år siden, var det i forbindelse med bandets forrige albumutgivelse med nytt materiale, «A Matter Of Life And Death».

Så ble da også albumet den gang spilt i sin helhet, foruten en del eldre materiale. Årets turne har fått navnet «The Final Frontier» etter Maidens ferske plate som kommer i handelen i neste uke.

Men lyden er likevel topp, og takket være et stativ med delay-høyttalere midt på plassen når musikken også ut til dem som står nærmest Bontelabo

Men denne gang er det bare en ny låt på settlisten. I stedet konsentrerer bandet seg om materiale fra dette århundret. Det betyr at publikum gikk glipp av en del av de mest kjente låtene som «Run To The Hills» og «The Trooper», men det spilte strengt tatt liten rolle. Etter nærmere 30 plateutgivelser, hvorav 14 studioalbum siden 1980, har bandet saktens nok å plukke fra.

Intet stygt sagt om svenske Dark Tranquility som var første band ut denne kvelden. Men det må innrømmes at det ble en svært fattigslig erstatning for Heaven & Hell med vokalist Ronnie James Dio som opprinnelig sto på plakaten på Koengen. Dio døde dessverre av kreft i mai i år, og Bruce Dickinson dedikerte også en av låtene, «Blood Brothers», til den avdøde metallegenden.

På denne turneen har maskoten Eddie tydeligvis beveget seg ut i rommet. Scenedekorasjonen er som en middels romstasjon og Iron Maiden gjør sin ankomst med planeter og stjernetåker farende over de to storskjermene som flankerer scenen.

Bandet er tydeligvis i storslag, og Bruce Dickinson løper og spretter som en jojo omkring på scenen

Som ventet er «The Wicker Man» fra ti år gamle «Brave New World» første låt ut, fulgt av «Ghost Of The Navigator» fra samme album. En del av naboene på Fjellsiden vil sikkert være uenige, men volumet skulle gjerne ha vært høyere. Men lyden er likevel topp, og takket være et stativ med delay-høyttalere midt på plassen når musikken også ut til dem som står nærmest Bontelabo. Tradisjonen tro øker også volumet etter hvert.

Bandet er tydeligvis i storslag, og Bruce Dickinson løper og spretter som en jojo omkring på scenen. Han må minst løpe en liten maraton i løpet av kvelden. Men tåkeluren av en stemme holder likevel, og blir bare bedre og kraftigere utover i den nesten to timer lange konserten. Dave Murray, Adrian Smith og Janick Giers skifter på levere gitarsoli, mens gamlefar bassist Steve Harris står i kortbukse og sørger for stødig komp sammen med trommis Nicko McBrain.

Bruce Dickinson klarer heller ikke å unngå å kommentere omgivelsene. - A Fucking Viking Castle - That’s cool!, utbryter han begeistret, før den lange og folkemusikkinspirerte «Dance Of Death». Og publikum danser med. Selv om mange nok ville ha foretrukket mer gammelt stoff, er det så visst ingen skuffelse å spore.

Bergen Live har tilsynelatende hatt en egen avtale med værgudene. Til tross for at regnet har dominert mye sommerværet her vestpå, har det vært oppholdsvær under konsertene på Bergenhus og Koengen tidligere i år. Men intet varer evig. Under «No More Lies» begynner det å hølje ned, uten at det legger noen demper på humøret. At mørket har senket seg bidrar også til å heve stemningen. Regnet til tross.

Men bygen varer bare noen få låter, og når det er tid for ekstranumrene er det opplett. Og med snart 30 år gamle «Number Of The Beast», «Hallowed Be Thy Name» og «Running Free» får også den eldste fansen sitt. Komplett med allsang og Bruce Dickinson med engelsk bobby-hjelm på hodet.

Enig med vår anmelder? Skriv din anmeldelse i kommentarfeltet: