Støy, pop og bilder

DET VAR IKKE HELT til å vite hva Matmos ville presentere på sin konsert i Johanneskirken fredag kveld. På platene sine blander duoen rytmisk, nærmest dansbar elektronika, med abstrakte lydlandskaper. De har lydlig illustrert kirurgiske operasjoner, satt musikk til tekster av Wittgenstein, og har turnert med Björk, for bare å nevne noe. I tillegg til en viss uforutsigbarhet i forhold til hva de ville velge å spille, var det også et spørsmål om lokale. Hvordan ville det lyde i en kirke? Mye av musikken deres lyder som klubbmusikk, men overgangen til et annet lokale og en annen akustikk var interessant. Og det fungerte.

M.C. SCHMIDT lød litt skeptisk da han startet. Han hadde funnet ut at han var kommet til en festival for «klassisk» musikk, og var ikke sikker på om hans fløytespill var godt nok. Men derfra, fra de første spede fløytetonene, som så rimelig umiddelbart fikk et groovy elektronisk underlag, bar konserten på en måte som er hinsides et skille mellom kunstmusikk og populærkultur. Dette er samtidens musikk, med referanser i mange retninger, fra musique concrète til popmusikk.

DREW DANIELS bruk av computere, og måten han behandler støyelementer, loops, og rytmiske lag på har klare referanser til populærkulturen, men innenfor elektronikaen finnes også hele tiden elementer som vokser ut av møtet mellom musikkformer.

Konsertens andre nummer viste en annen side, ved lydlandskap med en neddempet bruk av støy. Her ble lyset dempet og film ble vist på veggen, en film som hadde abstrakte små bevegelser, men som samtidig kunne minne om ekstreme close-ups av en kropp, både dens utside og dens innside. De abstrakte bildene, og gjennom konserten kom det ulike videoer som viste både farger og figurer, sto godt til musikken, og skapte multimediale dimensjoner. Men det var likevel musikken som var mest interessant.

MED KLASSISKE og gammeldagse synthlyder, i møtet med computerbaserte og mer oppdaterte lyder, kommer også Matmos til sin rett som lydkonstruktører. Det er utfordrende og utforskende, og fungerer også flott som konsert. Og best av alt, et kort tidsrom med en dyp basslyd som fikk kirkebenkene til vagt å riste, og som dermed også gjorde kunstopplevelsen fysisk.

_{ERIK STEINSKOG}

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her: