Litt over ti år etter det store gjennombruddet med «Ompa til du dør» sitter Kaizers Orchestra fremdeles trygt på tronen. Tirsdagens utsolgte hus i Peer Gynt-salen var nemlig den tredje ekstrakonserten her i Bergen. (På tross av den ble avholdt før hovedkonserten på onsdag.) Selv om stemningen var upåklagelig, blir responsen sannsynligvis enda heftigere på onsdag da den virkelige blodfansen møter opp.
Musikalsk har bandet endret seg en god del siden gjennombruddet for 10 år. Ompaen er der fremdeles, men i mye mindre grad enn før. Det låter riktignok småskeivt og til tider bevisst skranglete, men melodiene bærer ikke lenger så mye preg av Tom Waits og østeuropeisk tivolimusikk. Bandet har etter hvert fått en rikholdig katalog å velge blant, og morsomt er det også å oppdage at mange av de nye låtene fungerer vel så bra som de mer etablerte.
Det begynner med «I ett med verden», før det fortsetter med «Tusen dråper regn» fra det ferske albumet «Violeta, Violeta Vol II.» Skikkelig respons blir det imidlertid ikke før syv år gamle «Knekker deg til sist» som tredje låt, men deretter er det trygg reise i nesten to timer. Omtrent halvparten av stoffet var hentet fra de to siste albumene. Det heter tross alt Violeta, Violeta –turne.
Nå er det tvilsomt om de tre neste kveldene blir noen blåkopi av tirsdagen. I følge bandet har de øvet inn tre snes låter å velge blant, og foreløpig på turneen har de vært gjennom de fleste. Selv settlisten inneholdt rikelig både for nye og gamle fans, var det saktens også mye vi savnet.
Janove Ottesen kontrollerer det hele med elegant hånd. Fleiper og flørter med publikum og band, og dirigerer allsangen. Selvfølgelig er det meste koreografert, men det virker både naturlig og ekte. Resten av bandmedlemmene blir nesten statister, selv om gitaristene Geir Zahl og Terje Winterstø Røthing får briljere dann og vann. Men den unike Kaizersounden skapes av samspillet mellom musikerne, og ikke av enkeltmedlemmer. Her var også servering av champagne og avsynging av bursdagsangen for et par av crewet som feiret år.
Mot slutten kommer selvfølgelig mange av de mest kjente sangene fra den første tiden, og styrken på responsen blir også deretter. Janove lar publikum gjøre det meste av det vokale på «Resistansen» og avslutter med hitsingelen «Hjerteknuser». Om allsangen har hatt litt varierende kraft tidligere på kvelden sitter den her. Og 1500 tilhørere veiver armene over hodet i takt.
Tre ekstranumre inkludert den siste slageren «Drøm videre Violeta». En låt ingen som har hørt på radio de siste ukene kan unngå å ha fått med seg, og som sannsynligvis også vil stå på repertoaret både onsdag, torsdag og fredag.
Var du på konserten? Hva synes du?
