Jovial og koselig plenkos

Omkring 4000 tilhørere fikk en festlig lørdags kveld med den erkedanske rabbagasten Kim Larsen på plenen på Bergenhus. Han fyller 66 senere i høst, men var i høyeste grad både oppegående og jovial der han presenterte nye og gamle sanger for et godt voksent publikum.

Gasolin fikk anmelderen dessverre ikke med seg den eneste gangen de spilte i Bergenshallen på slutten av 70-tallet. Første gang jeg så Kim Larsen var da han varmet opp for Rolling Stones på Nya Ullevi i 1982. Det var den gang Larsen skulle satse på en internasjonal karriere i kjølvannet av Gasolins oppløsning og det meste foregikk på engelsk. Men snart vendte han tilbake til originalspråket, og i dag er han omtrent det mest danske man kan tenke seg. På linje med Tivoli, Legoland, røde pølser og bajere. I sitt hjemland er han en institusjon og albumet ”Midt om natten” fra 1983 er fremdeles Danmarks mest solgte gjennom tidene med mer enn en halv million eksemplarer.

Kanskje det tydeligste beviset på Kim Larsens erkeskandinaviske status kunne man merke på Bryggesiden. Ikke en eneste av de tradisjonelle engelske selgerne av pirat-t-skjorter var å se. Ikke det at vi savnet dem heller.

Da Kim Larsen spilte i Bergen for fire år siden måtte konserten, til arrangørens store overraskelse, flyttes fra Ole Bull Teater til Peer Gynt-salen på grunn av publikumsetterspørselen. Den joviale dansken hadde fremdeles sine fans i behold til tross for mer beskjeden suksess på platefronten de senere år. For to år siden samlet han full plen på Bergenhus til tross for konkurranse fra både Alan Jackson og 5071 Loddefjord samme kveld.

Omkring 40 album har han utgitt i løpet av like mange år, og skulle således ha rikelig å velge blant. Her var alt fra gamle Gasolinlåter til nyere materiale.  Selvfølgelig var det mange vi savnet, men her var likevel rikelig til å bli fornøyd.

Kvart over ni kom den godmodige dansken på scenen med den tradisjonelle six-pencen på snei. (På grunn av at flagget skal senkes på Bergenhus klokken ni, må hovedattraksjonen alltid vente til dette er unnagjort.) Slår an de første taktene på den 35 år gamle Gasolin-låten ”Sort Sort Sort” før resten av Kjukken kommer på scenen. Deretter følger ”Tarzan Mamma Mia” og siden går det slag i slag med gamle og nye låter. ”Mig og Molly” leveres med countrytouch og ”Spillemand” rocker riktig heftig.

Larsens faste band Kjukken låter akkurat så gjennomført og rutinert som det er lov å forvente.

-Nå kunne vi stå her hele natten og spille gamle hits, men det ville vært litt for dumt eller? spøker Kim Larsen.  Publikum protesterer heftig uten at det hjelper.  Men etter den nye ”Her står jeg” er det tilbake til gode gamle dager med ”Midt om natten”. Og ”Papirklip” får virkelig publikum i godstemning. ”Livet er langt, men lykken er kort” synger Larsen og plenen synger med.

Et lite råd gir også den gamle ringreven dem som har lyst til å bli stjerne i disse X-faktor-tider. Det er ikke gjort på en dag. Og setter i gang med rockeshow med ”Køb bananer”. Nå er publikum til og med begynt å smådanse.

Det finnes mange religioner og mange ideologier, men det finnes bare en sunn fornuft. Skal vi ikke holde oss til den? sier da han introduserer ”Fortabtes Avenue”. Noe som i disse dager får en ekstra betydning. 

Kim Larsen hadde på forhånd gitt melding om at han ikke ville nevne tragedien fra Utøya og regjeringskvartalet fra scenen. Han inviterte likevel alle til en tur til Danmark i disse harde tider og litt ”Rabalderstræde forever”.

Selv om ”Kringsat av fiender”, Larsens versjon av Nordahl Griegs ”Til Ungdommen” har vært fast ekstranummer under hele turneen, fikk den likevel en helt spesiell mening denne kvelden. Og publikum svarte med tente lightere over hele plenen. 

Hva synes du om konserten? Si din mening.